«Det er ikke stemmingen som er demokratiet», skrev dramatikeren Tom Stoppard i 1972, «det er tellingen». Påstanden blir bare sannere med åra, i hvert fall om man tar utgangspunkt i journalistikken. I dekningen av politikk får meningsmålinger – en form for «forhåndstelling» av ennå ikke avgitte stemmer – stadig større plass. Mye er sagt om disse prognosene og kvaliteten på dem; i løpet av årets valgkamp har byrået Infact måttet unnskylde og trekke tilbake feilaktige partimålinger fra både Trondheim og Vestfold. Andre ganger er det mediene som tolker tallene feil. Valgforsker Bernt Aardal har påpekt at avisene ofte slår fast at et parti «går fram» på en måling, selv om endringen ligger godt innenfor feilmarginen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn