Leder

Et historisk maktskifte

Mari Skurdal

I 1924 stemte flere nordmenn på Høyre enn på Arbeiderpartiet. Siden den gang har Ap vært større enn Høyre i samtlige valg, selv under høyrebølgen på 1980-tallet. I år ligger Arbeiderpartiet an til å måtte finne fram vandrepokalen, tørke av hundre år med støv og gi den tilbake til sin borgerlige rival. På nasjonale målinger for både stortings- og kommunevalg ligger Høyre i dag bedre an enn Arbeiderpartiet. For første gang på 100 år kan Høyre bli Norges største parti. Selv om Ap er kjent for å være best i valgkampinnspurter, og selv om Høyre ser ut til å bremse opp i innspurten, er det likevel et stykke fram for Aps kommune- og fylkestingskandidater. Dagens regjering har fått krevende oppgaver på sin vakt, og det spiller inn på valgkampen i landets kommuner. Prisveksten har ikke vært så stor siden 1980-tallet. I tillegg må regjeringen håndtere krig, skyhøye kraftpriser og eget mannskaps lemfeldige omgang med habilitetsregelverket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes