Leder

Et historisk maktskifte

Mari Skurdal

I 1924 stemte flere nordmenn på Høyre enn på Arbeiderpartiet. Siden den gang har Ap vært større enn Høyre i samtlige valg, selv under høyrebølgen på 1980-tallet. I år ligger Arbeiderpartiet an til å måtte finne fram vandrepokalen, tørke av hundre år med støv og gi den tilbake til sin borgerlige rival. På nasjonale målinger for både stortings- og kommunevalg ligger Høyre i dag bedre an enn Arbeiderpartiet. For første gang på 100 år kan Høyre bli Norges største parti. Selv om Ap er kjent for å være best i valgkampinnspurter, og selv om Høyre ser ut til å bremse opp i innspurten, er det likevel et stykke fram for Aps kommune- og fylkestingskandidater. Dagens regjering har fått krevende oppgaver på sin vakt, og det spiller inn på valgkampen i landets kommuner. Prisveksten har ikke vært så stor siden 1980-tallet. I tillegg må regjeringen håndtere krig, skyhøye kraftpriser og eget mannskaps lemfeldige omgang med habilitetsregelverket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Lars Vegstein

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

Bjørgulv Braanen

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.

Mari Skurdal