Leder

Den nye motkulturen

Mari Skurdal

Valgnatta 2021 sa påtroppende statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre at «Det er en stor overordnet sak for oss nå: Det er en rettferdig klimapolitikk. Det er det ungdommen gir tilbakemeldinger om.» Den gang gjorde Ap et godt skolevalg og lå med sine 23,4 prosent nesten ti prosentpoeng foran noen andre partier. Resultatet av skolevalget denne uka forteller en annen historie: Ungdommen foretrekker i overveldende grad borgerlige partier. Høyre fikk en samlet oppslutning på 21,8 prosent, foran Arbeiderpartiets 17,5 prosent. Den største vinneren var likevel Fremskrittspartiet, som fikk 19,4 prosent. Det er en formidabel opphenting fra kommune- og fylkestingsvalget for fire år siden, da bare 8,1 prosent av norske ungdommer stemte Frp i skolevalget.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Mari Skurdal

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

Mari Skurdal

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Mari Skurdal