Leder

Historie om nyrikdom

Mari Skurdal

Etter at eiendomsmilliardær Gustaf Aspelin forrige uke meldte flytting til Sveits, er tallet på utflyttede nordmenn de siste årene kommet opp i 65. Ifølge Dagens Næringsliv har de rike skatteflyktningene tatt med seg likningsformuer på til sammen 47 milliarder kroner. De reelle formuene ligger langt høyere. Som sine formuende forgjengere valgte også Aspelin å bosette seg i en av kantonene med svært lav skatt. Likheten stopper ikke der. Som svært mange av Sveits-utflytterne stammer Aspelins formue fra eiendom. Han er arving til eiendomskonsernet Aspelin Ramm Gruppen. Andre rike eiendomsmilliardærer med adresse i Sveits er Ninja Tollefsen, datter av Ivar Tollefsen, og Dag Stian Stiansen. Til sammen hadde de to likningsformuer på over fire milliarder kroner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Mange og sterke

27. juni 1974 skapte 250 mennesker norsk historie på Universitetsplassen i Oslo. Modige og håpefulle ropte de ut sin enkle oppfordring: «Vær deg selv – elsk den du vil». Også i Bergen, Drøbak, Bodø og Trondheim ble pride markert på norsk for første gang den dagen. Tradisjonen skriver seg fra USA. I 1969 brøt det ut demonstrasjoner ved homobaren Stonewall i New York, der politiet over lengre tid hadde trakassert gjestene.

Lars Vegstein

Et inhumant vendepunkt

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området.

Mari Skurdal

Ydmykende fore­stil­ling

Nato-medlemskapet har aldri vært gratis, men prisen medlemslandene betaler for den transatlantiske sikkerhetsgarantien, har aldri vært høyere enn på denne ukas Nato-toppmøte i Haag. USAs president Donald Trump har i årevis klagd på at Europa tar en for liten del av regningen for Natos militære kapasiteter. Før et Nato-møte i 2018 krevde han at europeiske Nato-land skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte kravet til 4 prosent, før det før årets møte var hevet til 5 prosent av BNP innen 2035. I Haag aksepterte samtlige 32 Nato-land kravet, og bare Spanias statsminister Pedro Sánchez uttrykte fortjenstfullt motstand og sa det ville gå hardt utover velferden. I realiteten tillater europeiske Nato-land nå at USA dikterer deres budsjetter. Det er selvfølgelig fullstendig uholdbart.

Mari Skurdal