Leder

Historie om nyrikdom

Etter at eiendomsmilliardær Gustaf Aspelin forrige uke meldte flytting til Sveits, er tallet på utflyttede nordmenn de siste årene kommet opp i 65. Ifølge Dagens Næringsliv har de rike skatteflyktningene tatt med seg likningsformuer på til sammen 47 milliarder kroner. De reelle formuene ligger langt høyere. Som sine formuende forgjengere valgte også Aspelin å bosette seg i en av kantonene med svært lav skatt. Likheten stopper ikke der. Som svært mange av Sveits-utflytterne stammer Aspelins formue fra eiendom. Han er arving til eiendomskonsernet Aspelin Ramm Gruppen. Andre rike eiendomsmilliardærer med adresse i Sveits er Ninja Tollefsen, datter av Ivar Tollefsen, og Dag Stian Stiansen. Til sammen hadde de to likningsformuer på over fire milliarder kroner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.