Leder

Et inhumant vendepunkt

Mari Skurdal

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området. Til tross for navnet følger organisasjonen ingen humanitære prinsipper om humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet.

«Skammen må deles med flere.»

Gaza Humanitarian Foundation består av leiesoldater og tidligere CIA-agenter, som opererer i områder fullstendig kontrollert av den israelske hæren. I en verden med noen som helst sans for regler og humanitet, ville noe slikt vært stanset alt på idéstadiet. I dag lever vi nærmere dystopien, hvor alt er ubehagelig, kaldt og umenneskelig. Noe av det første Donald Trump gjorde da han tiltrådte som president i USA, var å stanse all bistand. Denne uka bevilget det amerikanske utenriksdepartementet likevel 30 millioner dollar – til finansiering av Gaza Humanitarian Foundation. Samme uke skåler europeiske statsledere med Trump på Nato-toppmøtet, smilende og smiskende i håp om å fortsatt få nyte presidentens gunst.

«Det er tiår der ingenting skjer og uker der tiår skjer», skal Vladimir Lenin ha uttalt. Sjelden har det føltes riktigere enn akkurat nå. I det ene øyeblikket truer en ny verdenskrig, i det neste kastes oppmerksomheten i en helt annen retning. Men én ting består midt i et hurtig skiftende nyhetsbilde: utslettelseskrigen mot palestinere. Professor i Holocaust-studier ved det hebraiske universitetet i Jerusalem Amos Goldberg sa til Aftenposten denne uka at «Gaza er et vendepunkt i jødisk historie. Denne skammen vil følge oss». Den skammen må deles med flere. Alle dem som logrer for Trump og tillater undergravingen av ethvert humanitært prinsipp på Gaza, må ta sin del av ansvaret.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein