Leder

Et inhumant vendepunkt

Mari Skurdal

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området. Til tross for navnet følger organisasjonen ingen humanitære prinsipper om humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet.

«Skammen må deles med flere.»

Gaza Humanitarian Foundation består av leiesoldater og tidligere CIA-agenter, som opererer i områder fullstendig kontrollert av den israelske hæren. I en verden med noen som helst sans for regler og humanitet, ville noe slikt vært stanset alt på idéstadiet. I dag lever vi nærmere dystopien, hvor alt er ubehagelig, kaldt og umenneskelig. Noe av det første Donald Trump gjorde da han tiltrådte som president i USA, var å stanse all bistand. Denne uka bevilget det amerikanske utenriksdepartementet likevel 30 millioner dollar – til finansiering av Gaza Humanitarian Foundation. Samme uke skåler europeiske statsledere med Trump på Nato-toppmøtet, smilende og smiskende i håp om å fortsatt få nyte presidentens gunst.

«Det er tiår der ingenting skjer og uker der tiår skjer», skal Vladimir Lenin ha uttalt. Sjelden har det føltes riktigere enn akkurat nå. I det ene øyeblikket truer en ny verdenskrig, i det neste kastes oppmerksomheten i en helt annen retning. Men én ting består midt i et hurtig skiftende nyhetsbilde: utslettelseskrigen mot palestinere. Professor i Holocaust-studier ved det hebraiske universitetet i Jerusalem Amos Goldberg sa til Aftenposten denne uka at «Gaza er et vendepunkt i jødisk historie. Denne skammen vil følge oss». Den skammen må deles med flere. Alle dem som logrer for Trump og tillater undergravingen av ethvert humanitært prinsipp på Gaza, må ta sin del av ansvaret.

Leder

Arven etter terroren

Femten år etter terrorangrepene 22. juli er fortsatt deler av Oslo sentrum en byggeplass, der det arbeides med nye regjeringsbygg. Det er en daglig påminnelse for mange om det dødeligste angrepet på norsk demokrati og samfunn siden andre verdenskrig. Til uka er det på ny årsdag for terroren, en dag mange sliter med, ikke minst mange i Arbeiderpartiet. Mange av oss hadde håpet at terroren skulle ha i det minste én positiv effekt: å avkle den voldelige, konspiratoriske ytre høyre-ideologien som inspirerte terroristen. Det er naturlig å tenke at i møte med ideologiens ekstreme sluttpunkt, ville folk vende ryggen.

Pål Hellesnes

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Endre Ugelstad Aas

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Pål Hellesnes