Leder

Et inhumant vendepunkt

Mari Skurdal

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området. Til tross for navnet følger organisasjonen ingen humanitære prinsipper om humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet.

«Skammen må deles med flere.»

Gaza Humanitarian Foundation består av leiesoldater og tidligere CIA-agenter, som opererer i områder fullstendig kontrollert av den israelske hæren. I en verden med noen som helst sans for regler og humanitet, ville noe slikt vært stanset alt på idéstadiet. I dag lever vi nærmere dystopien, hvor alt er ubehagelig, kaldt og umenneskelig. Noe av det første Donald Trump gjorde da han tiltrådte som president i USA, var å stanse all bistand. Denne uka bevilget det amerikanske utenriksdepartementet likevel 30 millioner dollar – til finansiering av Gaza Humanitarian Foundation. Samme uke skåler europeiske statsledere med Trump på Nato-toppmøtet, smilende og smiskende i håp om å fortsatt få nyte presidentens gunst.

«Det er tiår der ingenting skjer og uker der tiår skjer», skal Vladimir Lenin ha uttalt. Sjelden har det føltes riktigere enn akkurat nå. I det ene øyeblikket truer en ny verdenskrig, i det neste kastes oppmerksomheten i en helt annen retning. Men én ting består midt i et hurtig skiftende nyhetsbilde: utslettelseskrigen mot palestinere. Professor i Holocaust-studier ved det hebraiske universitetet i Jerusalem Amos Goldberg sa til Aftenposten denne uka at «Gaza er et vendepunkt i jødisk historie. Denne skammen vil følge oss». Den skammen må deles med flere. Alle dem som logrer for Trump og tillater undergravingen av ethvert humanitært prinsipp på Gaza, må ta sin del av ansvaret.

Leder

Arbeidende kapital

Kutt i formuesskatten ser ut til å være de borgerlige partienes viktigste og mest konkrete løfte i valgkampen. Mens Frp vil kutte skatten helt, går Høyre, Venstre og KrF til valg på å fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital. Det framstilles som at rike folk som har penger i banken, fortsatt skal betale formuesskatt, mens de som investerer i selskaper og driftsmidler, «i praksis kjettinger, maskiner, driftsbygninger og liknende», ifølge Høyres nettsider, skal slippe. Hvorfor dette er et meningsløst begrep illustreres godt av Dagens Næringsliv, som har sett på hvordan to personer med store private formuer i banken – statsminister Jonas Gahr Støre og oljefondsjef Nicolai Tangen – kommer ulikt ut dersom de borgerlige partiene fjerner formuesskatt på såkalt arbeidende kapital. Tangen, med en likningsformue på 7,7 milliarder kroner, har plassert alle pengene sine i banken og i statspapirer. Det ville ikke blitt regnet som arbeidende kapital under Høyres skatteregime. Støre, derimot, har rundt 70 millioner kroner plassert på en bankkonto han eier gjennom investeringsselskapet Femstø.

Ida Søraunet Wangberg

Kan skape en fiende

Når E3-landene – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – møter Iran til atomsamtaler i Istanbul i dag, har de europeiske landene fingeren på avtrekkeren. Som parter i atomavtalen, kan de når som helst velge å gjeninnføre de knusende FN-sanksjonene mot Iran som ble opphevet i januar 2016. E3-landene varslet nylig at de akter å gjøre nettopp det. Innen slutten av august vil de gjeninnføre sanksjonene som er juridisk bindende for samtlige FN-land – med mindre Iran umiddelbart gjenopptar forhandlingene for å begrense sitt atomprogram. Til det svarte den iranske utenriksministeren i forrige uke at det var USA – ikke Iran – som forlot forhandlingsbordet og «valgte et militært alternativ i stedet». Han rådet E3 til å «sette til side den utslitte trussel- og presspolitikken». Iranerne var i atomforhandlinger med Trump-administrasjonen da de brått ble angrepet av Israel i juni.

Pernille Solheim

Yrkesfag

Andelen som søker yrkesfag på videregående skole, øker, og i år hadde rekordhøye 54 prosent yrkesfag som sitt førsteønske. Andelen elever som går yrkesfag, øker også, og utgjorde forrige skoleår for første gang over halvparten av elevene i videregående skole. Det er en gledelig utvikling med tanke på mangelen på fagarbeidere, som ser ut til å bli enda større i framtida. Men yrkesfagenes økende popularitet skaper også nye problemer. Mekanikerlærling Jøran Vassbø Bjørnsen forteller til NRK at han aldri har vært noe flink på skolen, og hadde flaks som kom inn på den utdanningen han ville med sine 2-ere og 3-ere. Han stortrives som mekanikerlærling, der han får «putle» og skru, som han har drevet med hele livet. Men daglig leder i anleggsbedriften Bjelland Joakim Hetland er bekymret for at slike som Bjørnsen ikke får plass på yrkesfag lenger, ettersom karaktersnittet for å komme inn blir stadig høyere.

Ida Søraunet Wangberg