Leder

Griskflasjon

Ida Søraunet Wangberg

Den tyske økonomen Isabella Weber ble kalt « truly stupid » av nobelprisvinner Paul Krugman da hun i The Guardian i desember 2021 trakk fram økte profittrater som en oversett men viktig årsak til den høye inflasjonen. Allerede da hadde inflasjonen nådd nivåer man ikke hadde sett på 40 år. Weber mente mange selskaper utnyttet situasjonen med stor etterspørsel etter varer og flaskehalser i økonomien etter koronanedstengningen til å øke profitten sin. Resonnementet er logisk: Når alle snakker om at kostnadene øker, er forbrukerne villige til å akseptere prisøkninger, samtidig som selskapene vet at konkurrentene også kommer til å øke prisene samtidig. På kort tid har Webers syn gått fra å bli idioterklært til å få anerkjennelse, blant annet fra IMF, som i juni slo fast at økende profitt for selskapene sto bak halvparten av økningen i inflasjonen i Europa de siste to årene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes