Leder

Ingen fred i Midtøsten

Mari Skurdal

Etter at den første delen av Donald Trumps fredsplan for Midtøsten ble signert i midten av oktober i fjor, rettet verdens øyne seg mot andre områder og konflikter. Dem er det dessverre nok av, og nå dominerer USAs kidnapping av Venezuelas statsleder og trusler om å annektere Grønland de fleste internasjonale medier. Det betyr på ingen måte at situasjonen på Gazastripa er i ferd med å bedres. Tvert imot lever enklavens to millioner mennesker under forferdelige kår, i falleferdige telt som ikke holder vinterregnet og kulden ute. Israelske styrker okkuperer omtrent halve Gaza­stripa, og de neste skrittene mot en varig fred i Trumps famøse 20-punktsplan uteblir. Israel bomber fortsatt, og flere hundre palestinere er drept siden våpenhvilen ble inngått.

«Nå gjelder det å ikke glemme Gaza.»

I tillegg startet Israel det nye året med å utestenge 37 organisasjoner fra å drive hjelpearbeid i Gaza. Blant dem er store og anerkjente aktører som Leger Uten Grenser, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), Care, Oxfam og norske Flyktninghjelpen. Israel opererer med flere begrunnelser for utestengelsene. En del er et krav om at organisasjonene må dele informasjon om ansatte, finansiering og drift med Israel. I tillegg anklager Israel blant andre Leger Uten Grenser for å samarbeide med militante grupper. Israel sier også at uttalelser fra enkelte av hjelpeorganisasjonene på sosiale medier mens krigen sto på for fullt, var for politiserte og gikk langt i å anklage Israel for krigsforbrytelser. Leger Uten Grenser sier de ikke har blitt konfrontert med påstander om koblinger til militante grupper, men først hørte om dem via medier.

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag beordret i fjor høst Israel til å godta og legge til rette for hjelpearbeid. Domstolen slo fast at Israel er forpliktet til å sørge for at Gazas befolkning får dekket sine grunnleggende behov. I stedet skjer det motsatte. Utenriksministre fra elleve land, inkludert Norge, har protestert på utestengelsen av hjelpeorganisasjoner. Det trengs åpenbart sterkere press for å få Israel til å slippe nødhjelp inn på Gazastripa. Nå gjelder det å ikke glemme Gaza selv om det også brenner andre steder i verden.

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen