Leder

Ingen fred i Midtøsten

Etter at den første delen av Donald Trumps fredsplan for Midtøsten ble signert i midten av oktober i fjor, rettet verdens øyne seg mot andre områder og konflikter. Dem er det dessverre nok av, og nå dominerer USAs kidnapping av Venezuelas statsleder og trusler om å annektere Grønland de fleste internasjonale medier. Det betyr på ingen måte at situasjonen på Gazastripa er i ferd med å bedres. Tvert imot lever enklavens to millioner mennesker under forferdelige kår, i falleferdige telt som ikke holder vinterregnet og kulden ute. Israelske styrker okkuperer omtrent halve Gaza­stripa, og de neste skrittene mot en varig fred i Trumps famøse 20-punktsplan uteblir. Israel bomber fortsatt, og flere hundre palestinere er drept siden våpenhvilen ble inngått.

«Nå gjelder det å ikke glemme Gaza.»

I tillegg startet Israel det nye året med å utestenge 37 organisasjoner fra å drive hjelpearbeid i Gaza. Blant dem er store og anerkjente aktører som Leger Uten Grenser, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), Care, Oxfam og norske Flyktninghjelpen. Israel opererer med flere begrunnelser for utestengelsene. En del er et krav om at organisasjonene må dele informasjon om ansatte, finansiering og drift med Israel. I tillegg anklager Israel blant andre Leger Uten Grenser for å samarbeide med militante grupper. Israel sier også at uttalelser fra enkelte av hjelpeorganisasjonene på sosiale medier mens krigen sto på for fullt, var for politiserte og gikk langt i å anklage Israel for krigsforbrytelser. Leger Uten Grenser sier de ikke har blitt konfrontert med påstander om koblinger til militante grupper, men først hørte om dem via medier.

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag beordret i fjor høst Israel til å godta og legge til rette for hjelpearbeid. Domstolen slo fast at Israel er forpliktet til å sørge for at Gazas befolkning får dekket sine grunnleggende behov. I stedet skjer det motsatte. Utenriksministre fra elleve land, inkludert Norge, har protestert på utestengelsen av hjelpeorganisasjoner. Det trengs åpenbart sterkere press for å få Israel til å slippe nødhjelp inn på Gazastripa. Nå gjelder det å ikke glemme Gaza selv om det også brenner andre steder i verden.

Leder

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.