Leder

Ingen fred i Midtøsten

Mari Skurdal

Etter at den første delen av Donald Trumps fredsplan for Midtøsten ble signert i midten av oktober i fjor, rettet verdens øyne seg mot andre områder og konflikter. Dem er det dessverre nok av, og nå dominerer USAs kidnapping av Venezuelas statsleder og trusler om å annektere Grønland de fleste internasjonale medier. Det betyr på ingen måte at situasjonen på Gazastripa er i ferd med å bedres. Tvert imot lever enklavens to millioner mennesker under forferdelige kår, i falleferdige telt som ikke holder vinterregnet og kulden ute. Israelske styrker okkuperer omtrent halve Gaza­stripa, og de neste skrittene mot en varig fred i Trumps famøse 20-punktsplan uteblir. Israel bomber fortsatt, og flere hundre palestinere er drept siden våpenhvilen ble inngått.

«Nå gjelder det å ikke glemme Gaza.»

I tillegg startet Israel det nye året med å utestenge 37 organisasjoner fra å drive hjelpearbeid i Gaza. Blant dem er store og anerkjente aktører som Leger Uten Grenser, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), Care, Oxfam og norske Flyktninghjelpen. Israel opererer med flere begrunnelser for utestengelsene. En del er et krav om at organisasjonene må dele informasjon om ansatte, finansiering og drift med Israel. I tillegg anklager Israel blant andre Leger Uten Grenser for å samarbeide med militante grupper. Israel sier også at uttalelser fra enkelte av hjelpeorganisasjonene på sosiale medier mens krigen sto på for fullt, var for politiserte og gikk langt i å anklage Israel for krigsforbrytelser. Leger Uten Grenser sier de ikke har blitt konfrontert med påstander om koblinger til militante grupper, men først hørte om dem via medier.

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag beordret i fjor høst Israel til å godta og legge til rette for hjelpearbeid. Domstolen slo fast at Israel er forpliktet til å sørge for at Gazas befolkning får dekket sine grunnleggende behov. I stedet skjer det motsatte. Utenriksministre fra elleve land, inkludert Norge, har protestert på utestengelsen av hjelpeorganisasjoner. Det trengs åpenbart sterkere press for å få Israel til å slippe nødhjelp inn på Gazastripa. Nå gjelder det å ikke glemme Gaza selv om det også brenner andre steder i verden.

Leder

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Mari Skurdal

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Mari Skurdal

Histo­rieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.

Mari Skurdal