Leder

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag.

«Skatte­debatten ­vaket i vann­­­skorpa.»

Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge. Skattedebatten lå likevel og vaket i vannskorpa. Et gjennomgangstema var Sverige, som skal være et bedre sted for næringsliv og investorer. Sverige er det landet i den vestlige verden som har senket skatt på formuer mest, og mange karakteriserer i dag landet som et skatte­paradis. Det har blant annet resultert i en eksplosiv vekst i antall milliardærer. Mellom 1996 og 2021 har økningen vært på svimlende 1700 prosent, ifølge den svenske forfatteren og økonomijournalisten Andreas Cervenka. Hvis Sverige er idealet, hadde det vært interessant om NHO også tematiserte den eksplosjonsartede veksten i ulikhet og hva det har å si for den nordiske samfunnsmodellen.

En innleder som var opptatt av samfunnssystemet Norden utviklet etter andre verdenskrig, var økonomen James Robinson, som vi intervjuet i går. Han viste fra scenen blant annet til det han kalte «en glimrende artikkel» av Kalle Moene og Michael Wallerstein, «Pay Inequality», fra 1997. Den viser at sentrale oppgjør og en sammenpresset lønnsstruktur gir selskaper høyere avkastning og større vekst. Robinsons innlegg var en befriende kontrast til NHO-sjefen, som sa han drømte om et Norge som ser private eiere som helter. At den rollen med fordel kan deles på flere, er en av suksessfaktorene i landet vårt. Det er også et omfordelende skattesystem. Selv om skatteretorikken er noe dempet fra i fjor, er NHOs mål forsatt det samme: å få bort skatt på kapitaleiere.

Leder

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Histo­rieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.