Leder

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag.

«Skatte­debatten ­vaket i vann­­­skorpa.»

Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge. Skattedebatten lå likevel og vaket i vannskorpa. Et gjennomgangstema var Sverige, som skal være et bedre sted for næringsliv og investorer. Sverige er det landet i den vestlige verden som har senket skatt på formuer mest, og mange karakteriserer i dag landet som et skatte­paradis. Det har blant annet resultert i en eksplosiv vekst i antall milliardærer. Mellom 1996 og 2021 har økningen vært på svimlende 1700 prosent, ifølge den svenske forfatteren og økonomijournalisten Andreas Cervenka. Hvis Sverige er idealet, hadde det vært interessant om NHO også tematiserte den eksplosjonsartede veksten i ulikhet og hva det har å si for den nordiske samfunnsmodellen.

En innleder som var opptatt av samfunnssystemet Norden utviklet etter andre verdenskrig, var økonomen James Robinson, som vi intervjuet i går. Han viste fra scenen blant annet til det han kalte «en glimrende artikkel» av Kalle Moene og Michael Wallerstein, «Pay Inequality», fra 1997. Den viser at sentrale oppgjør og en sammenpresset lønnsstruktur gir selskaper høyere avkastning og større vekst. Robinsons innlegg var en befriende kontrast til NHO-sjefen, som sa han drømte om et Norge som ser private eiere som helter. At den rollen med fordel kan deles på flere, er en av suksessfaktorene i landet vårt. Det er også et omfordelende skattesystem. Selv om skatteretorikken er noe dempet fra i fjor, er NHOs mål forsatt det samme: å få bort skatt på kapitaleiere.

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.