Leder

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag.

«Skatte­debatten ­vaket i vann­­­skorpa.»

Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge. Skattedebatten lå likevel og vaket i vannskorpa. Et gjennomgangstema var Sverige, som skal være et bedre sted for næringsliv og investorer. Sverige er det landet i den vestlige verden som har senket skatt på formuer mest, og mange karakteriserer i dag landet som et skatte­paradis. Det har blant annet resultert i en eksplosiv vekst i antall milliardærer. Mellom 1996 og 2021 har økningen vært på svimlende 1700 prosent, ifølge den svenske forfatteren og økonomijournalisten Andreas Cervenka. Hvis Sverige er idealet, hadde det vært interessant om NHO også tematiserte den eksplosjonsartede veksten i ulikhet og hva det har å si for den nordiske samfunnsmodellen.

En innleder som var opptatt av samfunnssystemet Norden utviklet etter andre verdenskrig, var økonomen James Robinson, som vi intervjuet i går. Han viste fra scenen blant annet til det han kalte «en glimrende artikkel» av Kalle Moene og Michael Wallerstein, «Pay Inequality», fra 1997. Den viser at sentrale oppgjør og en sammenpresset lønnsstruktur gir selskaper høyere avkastning og større vekst. Robinsons innlegg var en befriende kontrast til NHO-sjefen, som sa han drømte om et Norge som ser private eiere som helter. At den rollen med fordel kan deles på flere, er en av suksessfaktorene i landet vårt. Det er også et omfordelende skattesystem. Selv om skatteretorikken er noe dempet fra i fjor, er NHOs mål forsatt det samme: å få bort skatt på kapitaleiere.

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.