Leder

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag.

«Skatte­debatten ­vaket i vann­­­skorpa.»

Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge. Skattedebatten lå likevel og vaket i vannskorpa. Et gjennomgangstema var Sverige, som skal være et bedre sted for næringsliv og investorer. Sverige er det landet i den vestlige verden som har senket skatt på formuer mest, og mange karakteriserer i dag landet som et skatte­paradis. Det har blant annet resultert i en eksplosiv vekst i antall milliardærer. Mellom 1996 og 2021 har økningen vært på svimlende 1700 prosent, ifølge den svenske forfatteren og økonomijournalisten Andreas Cervenka. Hvis Sverige er idealet, hadde det vært interessant om NHO også tematiserte den eksplosjonsartede veksten i ulikhet og hva det har å si for den nordiske samfunnsmodellen.

En innleder som var opptatt av samfunnssystemet Norden utviklet etter andre verdenskrig, var økonomen James Robinson, som vi intervjuet i går. Han viste fra scenen blant annet til det han kalte «en glimrende artikkel» av Kalle Moene og Michael Wallerstein, «Pay Inequality», fra 1997. Den viser at sentrale oppgjør og en sammenpresset lønnsstruktur gir selskaper høyere avkastning og større vekst. Robinsons innlegg var en befriende kontrast til NHO-sjefen, som sa han drømte om et Norge som ser private eiere som helter. At den rollen med fordel kan deles på flere, er en av suksessfaktorene i landet vårt. Det er også et omfordelende skattesystem. Selv om skatteretorikken er noe dempet fra i fjor, er NHOs mål forsatt det samme: å få bort skatt på kapitaleiere.

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.