Leder

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag.

«Skatte­debatten ­vaket i vann­­­skorpa.»

Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge. Skattedebatten lå likevel og vaket i vannskorpa. Et gjennomgangstema var Sverige, som skal være et bedre sted for næringsliv og investorer. Sverige er det landet i den vestlige verden som har senket skatt på formuer mest, og mange karakteriserer i dag landet som et skatte­paradis. Det har blant annet resultert i en eksplosiv vekst i antall milliardærer. Mellom 1996 og 2021 har økningen vært på svimlende 1700 prosent, ifølge den svenske forfatteren og økonomijournalisten Andreas Cervenka. Hvis Sverige er idealet, hadde det vært interessant om NHO også tematiserte den eksplosjonsartede veksten i ulikhet og hva det har å si for den nordiske samfunnsmodellen.

En innleder som var opptatt av samfunnssystemet Norden utviklet etter andre verdenskrig, var økonomen James Robinson, som vi intervjuet i går. Han viste fra scenen blant annet til det han kalte «en glimrende artikkel» av Kalle Moene og Michael Wallerstein, «Pay Inequality», fra 1997. Den viser at sentrale oppgjør og en sammenpresset lønnsstruktur gir selskaper høyere avkastning og større vekst. Robinsons innlegg var en befriende kontrast til NHO-sjefen, som sa han drømte om et Norge som ser private eiere som helter. At den rollen med fordel kan deles på flere, er en av suksessfaktorene i landet vårt. Det er også et omfordelende skattesystem. Selv om skatteretorikken er noe dempet fra i fjor, er NHOs mål forsatt det samme: å få bort skatt på kapitaleiere.

Leder

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.