Leder

Naturens herjinger

Bjørgulv Braanen

Bildene fra et jordskred i et boligfelt i Bagn i Valdres er hjerteskjærende. Vann og leirmasser flommer nedover og raserer alt som kommer i naturkreftenes vei. Ekstremværet Hans har rammet Sør-Norge med brutal kraft. Begnavassdraget hadde i går den største vannføringen som er registrert siden målingene startet i 1940. Vannet har trengt inn i kraftverket på Braskereidfoss i Våler og faren for at demningen brister, var i går overhengende. Flere veier er stengt og tusenvis av mennesker er evakuert fra sine hjem. I går var alle hovedferdselsårer mellom Oslo og Trondheim avskåret og Bergensbanen stengt mellom Finse og Hønefoss. For å sikre evakueringen av flomrammede med helikopter ble det innført restriksjoner for luftrommet over Hallingdal. Det er omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskade på bebyggelse og infrastruktur i de utsatte områdene, og skademeldingene strømmer inn til forsikringsselskapene. Nå presses vannmassene nedover i vassdragene, og flommen vil fortsette å øke, spesielt i Drammensvassdraget og nedre deler av Glomma.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Bjørgulv Braanen