Leder

Naturens herjinger

Bjørgulv Braanen

Bildene fra et jordskred i et boligfelt i Bagn i Valdres er hjerteskjærende. Vann og leirmasser flommer nedover og raserer alt som kommer i naturkreftenes vei. Ekstremværet Hans har rammet Sør-Norge med brutal kraft. Begnavassdraget hadde i går den største vannføringen som er registrert siden målingene startet i 1940. Vannet har trengt inn i kraftverket på Braskereidfoss i Våler og faren for at demningen brister, var i går overhengende. Flere veier er stengt og tusenvis av mennesker er evakuert fra sine hjem. I går var alle hovedferdselsårer mellom Oslo og Trondheim avskåret og Bergensbanen stengt mellom Finse og Hønefoss. For å sikre evakueringen av flomrammede med helikopter ble det innført restriksjoner for luftrommet over Hallingdal. Det er omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskade på bebyggelse og infrastruktur i de utsatte områdene, og skademeldingene strømmer inn til forsikringsselskapene. Nå presses vannmassene nedover i vassdragene, og flommen vil fortsette å øke, spesielt i Drammensvassdraget og nedre deler av Glomma.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Mari Skurdal

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Mari Skurdal

Histo­rieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.

Mari Skurdal