Leder

Naturens herjinger

Bildene fra et jordskred i et boligfelt i Bagn i Valdres er hjerteskjærende. Vann og leirmasser flommer nedover og raserer alt som kommer i naturkreftenes vei. Ekstremværet Hans har rammet Sør-Norge med brutal kraft. Begnavassdraget hadde i går den største vannføringen som er registrert siden målingene startet i 1940. Vannet har trengt inn i kraftverket på Braskereidfoss i Våler og faren for at demningen brister, var i går overhengende. Flere veier er stengt og tusenvis av mennesker er evakuert fra sine hjem. I går var alle hovedferdselsårer mellom Oslo og Trondheim avskåret og Bergensbanen stengt mellom Finse og Hønefoss. For å sikre evakueringen av flomrammede med helikopter ble det innført restriksjoner for luftrommet over Hallingdal. Det er omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskade på bebyggelse og infrastruktur i de utsatte områdene, og skademeldingene strømmer inn til forsikringsselskapene. Nå presses vannmassene nedover i vassdragene, og flommen vil fortsette å øke, spesielt i Drammensvassdraget og nedre deler av Glomma.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.