Leder

Naturens herjinger

Bjørgulv Braanen

Bildene fra et jordskred i et boligfelt i Bagn i Valdres er hjerteskjærende. Vann og leirmasser flommer nedover og raserer alt som kommer i naturkreftenes vei. Ekstremværet Hans har rammet Sør-Norge med brutal kraft. Begnavassdraget hadde i går den største vannføringen som er registrert siden målingene startet i 1940. Vannet har trengt inn i kraftverket på Braskereidfoss i Våler og faren for at demningen brister, var i går overhengende. Flere veier er stengt og tusenvis av mennesker er evakuert fra sine hjem. I går var alle hovedferdselsårer mellom Oslo og Trondheim avskåret og Bergensbanen stengt mellom Finse og Hønefoss. For å sikre evakueringen av flomrammede med helikopter ble det innført restriksjoner for luftrommet over Hallingdal. Det er omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskade på bebyggelse og infrastruktur i de utsatte områdene, og skademeldingene strømmer inn til forsikringsselskapene. Nå presses vannmassene nedover i vassdragene, og flommen vil fortsette å øke, spesielt i Drammensvassdraget og nedre deler av Glomma.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Jubelrop fra NHO

På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt.

Anna Krokene

Ser verden i svart-hvitt

I Aftenpostens mediekritiske spalte «Medierevisjonen» retter Anki Gerhardsen pekefingeren mot Klassekampen. Hun mener vi styres av gamle stereotypier som vekker en beskyttertrang overfor kvinner, selv når de har en mektig eller omstridt posisjon. De to artiklene som utløser en slik tolkning, er en lederartikkel som advarer mot grafsing i Mette-Marits private e-poster til Jeffrey Epstein og et intervju med Hilde Rød-Larsen, dattera til Terje Rød-Larsen. I omtalen av lederartikkelen gjør Gerhardsen det dessverre lett for seg selv ved å hoppe bukk over alt som står om kronprinsessas ansvar: Artikkelen slår blant annet fast at kontakten var med på å rehabilitere Epstein i det gode selskap, og den kritiserer Mette-Marits besøk hos ham og forsøk på å underspille relasjonen. Spørsmålet er likevel om det er presseetisk innafor å publisere de mest private detaljene i e-postene. Lederen mener nei. Det er altså ingen beskyttertrang overfor kvinnen Mette-Marit som utløser lederen, men en reaksjon på en offentlighet som trykker privat informasjon som ikke opplyser saken, til tross for at Vær varsom-plakatens punkt: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Klassekampen har tidligere kritisert TV 2s detaljrikdom i gjengivelsen av private meldinger fra tidligere Fellesforbund-leder Jørn Eggum.

Mari Skurdal

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde.

Mari Skurdal