Det er på vei opp trappa det treffer hardest – to heller svære malerier av en liggende mann. Midt i den type bevegelse man bare kan mane fram med maling; en vagt truende kolorisme, ting som flyter inn i hverandre og, kanskje ikke akkurat går i oppløsning, men ser ut til i noen grad å etterstrebe noe av den samme usikkerheten man finner hos Francis Bacon. Skjønt annerledes, selvfølgelig.
Peter Sutton pendler mellom verdensrekordforsøk og noe mer tilbakelent.
Kamuflert i forbifarten
