En venn av meg i Tyskland, som rømte fra Russland for tretti år siden, sitter i Berlin og skriver psykedelisk prosa. I begynnelsen handler det om helt realistiske begivenheter, til og med selvbiografiske, men etter hvert blir det som skjer, marerittaktig, som hentet fra Hieronymus Boschs malerier.
Det totalitære traumet har jeg ikke fortalt noen om. Før nå.