Aleksander Åsnes har delt denne artikkelen med deg.

Aleksander har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Felleseige

Aleksander Åsnes

I Noreg kan du slå opp telt nesten kor du vil, og det har ikkje noko å seie kven som eig staden du slår opp teltet. Om du ikkje er til bry, kan du strekkje deg ut på badehandkledet ditt sjølv om svaberget ligg på andre folks private eigedom.

Denne allemannsretten stammar frå ein tanke om at naturen og strandsona tilhøyrer oss alle i fellesskap. Det er ein vakker tanke som ligg bak denne retten, og han er kjempa fram trass sterk motstand frå private grunneigarar. Ideologisk er allemannsretten nært i slekt med tankane som ligg bak grunnrenteskatt på kraft, olje og laks.

«I Oslo­fjorden har private grunn­eigarar i tiår sprengt vekk­ ­svaberg.»

Både allemannsretten og grunnrente­skatten er ei stor inngriping i den private eigedomsretten, men det har skjedd på ein føreseieleg måte gjennom demokratiske vedtak. Likevel finst det no stader der allemannsretten i praksis ikkje lenger er gjeldande. Det har ikkje skjedd på ein føreseieleg og demokratisk måte. I Oslofjorden har private grunneigarar i tiår sprengt vekk svaberg, sett opp bryggjer og utvida naust utan å spørje om lov. Konsekvensen er at summen av alle dei ulovlege og private initiativa har frårøva innbyggjarane den retten som strevsamt og gradvis er kjempa fram gjennom folkestyret.

Det er ikkje vanskeleg å forstå at det kan vere frustrerande for nokre at dei ikkje får lov å byggje brygga dei har lyst på. Dersom ein ikkje likar allemannsretten og strandsonevernet, er framgangsmåten likevel å røyste på eit parti som vil endre lova på Stortinget.

Ei av hovudgrunnane til den udemokratiske frårøvinga av allemannsretten i Oslofjorden, er at ymse kommunestyre har hatt sympati med dei som ønskjer seg ei ny brygge. Det har gjort at dei har handsama regelverket mindre strengt enn det som var meininga då det vart vedteke på Stortinget. Heldigvis forsøkjer Statsforvaltaren å passe på at strandsoneliberale kommunar held seg til lova, sjølv om det ikkje alltid er populært. Utholinga av allemannsretten må ta slutt, og dei som har bygd ulovleg i strandsona må tole beskjeden om å rive. Også når han kjem mange år for seint.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Leder

Svekket valgdel­ta­kelse

En undersøkelse utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, omtalt i Nationen, viser lavere deltakelse ved kommunevalg i sammenslåtte kommuner. De kommunene som ble sammenslått, hadde i gjennomsnitt en nedgang på 1,7 prosent i valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2023. Tilbakegangen var størst i små kommuner med mindre enn 3000 innbyggere, der den var på hele fire prosent. Rapporten peker på at årsakene til nedgangen i den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i sammenslåtte kommuner kan ha sammenheng med en følelse av mindre innflytelse. Dette underbygges med at i kommuner som utgjorde under 20 prosent av innbyggertallet i den nye kommunen, er tilbakegangen betydelig større sammenliknet med kommuner som ikke slo seg sammen. Flere undersøkelser viser at dess mindre kommunene er, dess mer deltar befolkningen i politikk på kommunenivå. Det er kanskje ikke så mange som husker det i dag, men en av begrunnelsene for Solberg-regjeringens kommunereform var styrket lokaldemokrati.

Bjørgulv Braanen

For lik med forlik

Etter at Senterpartiet forlot regjeringen, er det som om Arbeiderpartiet er seg selv igjen. Trøstesløse målinger, personalproblemer og politisk fomling virket som den nye normalen, men så kom januar 2025. I løpet av noen hektiske dager utrettet statsminister Støre det ene mirakelet etter det andre: Han løste strømpriskrisa, sikret forholdet til EU og brakte Jens Stoltenberg tilbake til livet som Ap-politiker. Med handlekrafta kom også velgerne tilbake. Ap ligger nå med et snitt på 28,5 prosent på målingene (mot 17,2 prosent i desember), og rødgrønt flertall er innen rekkevidde. Mange på venstresida har kjent på en lettelse over at ørnen blant partiene er på vingene igjen. Men i SV, Senterpartiet og Rødt er det òg en følelse at Arbeiderpartiet flyr litt vel høyt.

Lars Vegstein

Siste sjanse til å begeistre

Tirsdag begynner forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om revidert nasjonalbudsjett. Det blir siste gang de tre partiene forhandler om budsjett i denne stortingsperioden, og en siste anledning til å flytte på milliardene før valget til høsten. Da han la fram regjeringens budsjettforslag tidligere i mai, advarte finansminister Jens Stoltenberg mot å forvente de helt store endringene. Det kommer ingen nye satsinger nå, lød Stoltenbergs advarsel til SV og Sp: Det eneste de kan håpe på, er mindre justeringer av statsbudsjettet de rødgrønne ble enige om i høst. Stoltenberg begrunner nøysomheten dels med at staten ikke må skape prispress i økonomien, og dels med at handlingsrommet allerede er spist opp av satsinger på forsvar, Ukraina og beredskap. Både Senterpartiet og SV har valgt å vende det døve øret til Stoltenbergs formaninger. Sp har varslet at de vil kreve kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent i forhandlingene.

Lars Vegstein