– Helgas hendelser viser hvor utrolig fragmentert Russland er, sier Oleg Zhuravlev på telefon fra Italia til Klassekampen.
Han er russisk sosiolog og opposisjonell og har vært i eksil siden september i fjor.
Natt til lørdag trakk Jevgenij Prigozjin, leder for den private hæren Wagnergruppa, styrkene sine ut av Ukraina og dro mot den russiske militærledelsen Moskva. Selv beskriver Prigozjin det som en fredsmarsj. Andre kaller det mytteri og til og med forsøk på kupp fra Wagner-lederen.
Zhuravlev mener Prigozjin kunne ha klart å gjennomføre et kupp hvis han hadde ønsket det.
– Jeg tror ikke det er så vanskelig å faktisk endre staten, og hvis Prigozjin hadde fortsatt, kunne han ha tatt over Kreml. Problemet er at han ikke egentlig ønsket å endre hvem som har makta.
Håp og frykt
Ifølge Zhuravlev har helgas hendelser spredt både håp og frykt blant opposisjonelle russere.
– Det har gitt håp, fordi det viser at det faktisk kan være mulig å forandre regimet – det er ikke så sterkt som vi har trodd, sier han.
Zhuravlev mener hendelsen også har utløst frykt og skuffelse, fordi det viser at det trengs folk med makt, oftest fra høyresida, for å gjøre en forskjell.
Samtidig påpeker han at det ikke finnes noe som kan kalles en opposisjon i Russland, etter årevis med undertrykkelse.
Vil ha revolusjon
Ifølge Ph.d.-stipendiat Katrine Stevnhøj ved Københavns universitet finnes flere opposisjonelle grupper, men det er ikke snakk om én samlet opposisjon med et felles mål.
– En del av opposisjonen tror på en fredelig revolusjon, mens en annen del tror på en væpnet revolusjon, sier hun og legger til:
– Det mange tilhengere av væpnet revolusjon sier nå, er at helgas hendelser burde være en vekker for alle om at en fredelig og demokratisk revolusjon ikke er mulig.
Stevnhøj sier at hendelsene fra lørdag har avslørt en svakhet ved Putins regime som har gitt mange opposisjonelle et håp om forandring. Men lørdagens hendelser kan også ha negative effekter på russiske borgeres liv.
– Det kan ha gitt regimet større grunn til å ta enda sterkere kontroll over borgerne og innføre enda flere restriksjoner for folk.
Det kan gjøre det blir enda vanskeligere å mobilisere, mener hun.
– Samtidig er kanskje flere folk villige til å protestere, fordi de ser at regimet er svekket. Lørdagens hendelser kan ha gitt folk det lille dyttet de trengte.
– Handler om penger
Boris Kagarlitsky, en russisk marxistisk sosiolog, tror på sin side at alle utenom Putin er skuffa etter helga.
– Opposisjonen og tilhengere av Putin er skuffet etter helgas hendelser, sier han på telefon til Klassekampen fra Moskva.
Men opposisjonen kan også ha fått en liten opptur, påpeker han:
– Alle er så lei av Putin, så jeg tror egentlig de fleste bare er glad for å se at det i hvert fall skjer noe. En dårlig ende er bedre enn ingen ende, sier han.
Grunnen til at også Putins tilhengere er skuffa, er at regjeringen har vist seg svake i møte med en utfordrer, mener Kagarlitsky. Men dette handler ikke egentlig om politisk makt, understreker han.
– Jeg tror det handler utelukkende om penger. Prigozjin er ikke en politisk figur, han er en gangster, sier han.
Ikke folkets mann
Enkelte kommentatorer, som historiker Stephen Kotkin, har påpekt at Prigozjin har latt seg inspirere av opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs spektakulære videoopptredener, ofte med populistiske budskap. Oleg Zhuravlev ser imidlertid ingen likheter mellom de to.
– Prigozjin er ikke avhengig av å bli populær blant folket, han har sin egen private hær, og han er ikke politiker, sier han.
Zhuravlev understreker at det vi var vitne til i helga, ikke var et forsøk på å frigjøre det russiske folket. Han tror at Wagner-lederen først og fremst prøvde å redde seg selv.