Leder

Mafiaoppgjør

Midt i kaoset som utspilte seg i Russland lørdag, var det også noe høyst gjenkjennelig: Wagner-sjef Jevgenij Prigozjins «rettferdighetsmarsj» mot Moskva var på mange måter en absurd gjentakelse av Vladimir Putins dumdristige felttog mot Kyiv for 16 måneder siden. Begge artet seg som lange, sårbare kolonner av stridsvogner og militære lastebiler langs motorveier utenfor en hovedstad. Ingen av dem nådde fram til målet sitt. Putins tilsynelatende milde reaksjon mot Prigozjin – fritt leide til Belarus og amnesti for soldatene hans – kan tenkes som en speiling av den nådehandlingen han selv i hemmelighet drømmer om fra Vesten. Om Prigozijin virkelig slipper unna dette med livet i behold, eller om han snart flakser ut av et vindu i Minsk, gjenstår selvsagt å se.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

Forspilt mulighet

Barnehageforliket i 2003 ga kommersielle eiere rause tilskudd og frie tøyler til å etablere barnehager. I dag går ett av fire barnehagebarn i en kommersiell barnehage. Det har vært svært innbringende for eierne, som ifølge et anslag fra Telemarksforskning tok 11,2 milliarder kroner ut av barnehagene i perioden 2016 til 2021. Flere av dem har solgt barnehageeiendom til utenlandske aktører, samtidig som de har inngått avtaler som binder barnehagene til å leie lokalene tilbake til svært høye leiepriser. Støre-regjeringen åpnet for å regulere denne måten å sluse penger ut av barnehagene på da den la fram sitt forslag til endringer i barnehageloven i november 2023. Regjeringen foreslo også å sikre mer demokratisk styring over barnehagesektoren ved å gi kommunene mulighet til å stille egne krav til barnehagene i sin kommune, også de private, og til å bestemme hvor det skal kuttes barnehageplasser. I dag er det som regel kommunale barnehager som må legge ned dersom kommunen har for mange barnehageplasser.

Overhaling?

Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert.

Lurt å vente med ny lov

I påskeuka har en av Nordens ledende jurister innen konstitusjonell rett, professor ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, skrevet en rekke kritiske innsigelser til regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven på Facebook. Loven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen i Norge – deg og meg – til arbeid i tilfelle «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det går an å se for seg kriser hvor landet vil trenge flere hender i landbruket, i støttefunksjoner rundt forsvaret eller helsevesenet. Dagens beredskapslov gir allerede utvidede fullmakter til regjeringen under kriser, men det nye lovverket går lenger. Ifølge Høgberg er det mest problematiske at Stortingets kontrollfunksjon settes til side, og at det attpåtil kan skje ved kriser som er svært uklart formulert. Hva betyr det at Norges «sikkerhet er i fare»? Holder det at politiet anholder en terrorist eller at det skjer et kabelbrudd i Østersjøen? Sivlibeskyttelsesloven har vært gjennom både høring og en første behandling i Stortinget.