Leder

Turisme til besvær

Stadig flere legger ferieturen til Norge. Bare i mai måned bikket vi over én million utenlandske overnattinger på hotell, vandrerhjem, campingplasser og i hytter landet over. Ifølge Statistisk sentralbyrå er dette et nivå vi vanligvis først når i juni, juli eller august. Størst var økningen i fylkene Oslo, Trøndelag, Nordland og Troms. Det er imidlertid ikke bare det lokale næringslivet som tjener på at turistene retter blikket mot nord.

«Mens de venter, ser tromsø­væringene at byen overgis kortids­utleie.»

Gjennom utleieplattformen Airbnb kan mer eller mindre profesjonelle aktører leie ut boliger for kortere perioder. I Tromsø har bruken av plattformen skutt fart. Det byr på utfordringer for folk som ser etter et sted å slå seg til ro. Et forslag fra MDG, Rødt og SV om boplikt i sentrum ble nedstemt tidligere i år. Kommunestyret ønsker heller flere regler for utleie og ber om hjelp fra regjeringen til å få tilgang til mer informasjon fra utleieplattformene. Data om hvem som leier ut boligene i byen, er utvilsomt nyttig, men mens de venter, ser tromsøværingene med egne øyne at en stadig større del av byen overgis korttidsutleie. Flertallet i lokalbefolkningen reagerer på hordene av turister som finner seg til rette i byen deres. De etterlyser regulering, og de er ikke aleine.

I Lofoten har de fastboende lenge ønsket turist-grep fra myndighetshold. Behovet var såpass stort at ordførere og næringslivsrepresentanter kastet seg på flyet til Oslo da Stortinget skulle stemme over forslaget om turistskatt før sommeren. Forslaget gikk gjennom. Framover kan kommuner som kan dokumentere et særskilt behov, innføre et besøksbidrag på tre prosent fra turister som tilbringer natta på hotell, Airbnb eller som passasjerer på cruiseskip. Det vil være et viktig økonomisk bidrag til at kommunene kan sikre gode nok fasiliteter i møte med turiststrømmen. Turistskatten gir imidlertid ikke mer penger i kommunekassa til skoler eller sjukehjem. I jakta på storslått natur og en levelig temperatur er det ingen grunn til å tro at turistene vil slutte å komme til Norge. Turistskatten er vel og bra, men for å få bukt med de underliggende problemene trengs flere grep.

Leder

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.