Leder

Turisme til besvær

Anna Krokene

Stadig flere legger ferieturen til Norge. Bare i mai måned bikket vi over én million utenlandske overnattinger på hotell, vandrerhjem, campingplasser og i hytter landet over. Ifølge Statistisk sentralbyrå er dette et nivå vi vanligvis først når i juni, juli eller august. Størst var økningen i fylkene Oslo, Trøndelag, Nordland og Troms. Det er imidlertid ikke bare det lokale næringslivet som tjener på at turistene retter blikket mot nord.

«Mens de venter, ser tromsø­væringene at byen overgis kortids­utleie.»

Gjennom utleieplattformen Airbnb kan mer eller mindre profesjonelle aktører leie ut boliger for kortere perioder. I Tromsø har bruken av plattformen skutt fart. Det byr på utfordringer for folk som ser etter et sted å slå seg til ro. Et forslag fra MDG, Rødt og SV om boplikt i sentrum ble nedstemt tidligere i år. Kommunestyret ønsker heller flere regler for utleie og ber om hjelp fra regjeringen til å få tilgang til mer informasjon fra utleieplattformene. Data om hvem som leier ut boligene i byen, er utvilsomt nyttig, men mens de venter, ser tromsøværingene med egne øyne at en stadig større del av byen overgis korttidsutleie. Flertallet i lokalbefolkningen reagerer på hordene av turister som finner seg til rette i byen deres. De etterlyser regulering, og de er ikke aleine.

I Lofoten har de fastboende lenge ønsket turist-grep fra myndighetshold. Behovet var såpass stort at ordførere og næringslivsrepresentanter kastet seg på flyet til Oslo da Stortinget skulle stemme over forslaget om turistskatt før sommeren. Forslaget gikk gjennom. Framover kan kommuner som kan dokumentere et særskilt behov, innføre et besøksbidrag på tre prosent fra turister som tilbringer natta på hotell, Airbnb eller som passasjerer på cruiseskip. Det vil være et viktig økonomisk bidrag til at kommunene kan sikre gode nok fasiliteter i møte med turiststrømmen. Turistskatten gir imidlertid ikke mer penger i kommunekassa til skoler eller sjukehjem. I jakta på storslått natur og en levelig temperatur er det ingen grunn til å tro at turistene vil slutte å komme til Norge. Turistskatten er vel og bra, men for å få bukt med de underliggende problemene trengs flere grep.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal