Leder

Turisme til besvær

Anna Krokene

Stadig flere legger ferieturen til Norge. Bare i mai måned bikket vi over én million utenlandske overnattinger på hotell, vandrerhjem, campingplasser og i hytter landet over. Ifølge Statistisk sentralbyrå er dette et nivå vi vanligvis først når i juni, juli eller august. Størst var økningen i fylkene Oslo, Trøndelag, Nordland og Troms. Det er imidlertid ikke bare det lokale næringslivet som tjener på at turistene retter blikket mot nord.

«Mens de venter, ser tromsø­væringene at byen overgis kortids­utleie.»

Gjennom utleieplattformen Airbnb kan mer eller mindre profesjonelle aktører leie ut boliger for kortere perioder. I Tromsø har bruken av plattformen skutt fart. Det byr på utfordringer for folk som ser etter et sted å slå seg til ro. Et forslag fra MDG, Rødt og SV om boplikt i sentrum ble nedstemt tidligere i år. Kommunestyret ønsker heller flere regler for utleie og ber om hjelp fra regjeringen til å få tilgang til mer informasjon fra utleieplattformene. Data om hvem som leier ut boligene i byen, er utvilsomt nyttig, men mens de venter, ser tromsøværingene med egne øyne at en stadig større del av byen overgis korttidsutleie. Flertallet i lokalbefolkningen reagerer på hordene av turister som finner seg til rette i byen deres. De etterlyser regulering, og de er ikke aleine.

I Lofoten har de fastboende lenge ønsket turist-grep fra myndighetshold. Behovet var såpass stort at ordførere og næringslivsrepresentanter kastet seg på flyet til Oslo da Stortinget skulle stemme over forslaget om turistskatt før sommeren. Forslaget gikk gjennom. Framover kan kommuner som kan dokumentere et særskilt behov, innføre et besøksbidrag på tre prosent fra turister som tilbringer natta på hotell, Airbnb eller som passasjerer på cruiseskip. Det vil være et viktig økonomisk bidrag til at kommunene kan sikre gode nok fasiliteter i møte med turiststrømmen. Turistskatten gir imidlertid ikke mer penger i kommunekassa til skoler eller sjukehjem. I jakta på storslått natur og en levelig temperatur er det ingen grunn til å tro at turistene vil slutte å komme til Norge. Turistskatten er vel og bra, men for å få bukt med de underliggende problemene trengs flere grep.

Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Bjørgulv Braanen

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.

Mari Skurdal

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.

Lars Vegstein