Leder

Turisme til besvær

Anna Krokene

Stadig flere legger ferieturen til Norge. Bare i mai måned bikket vi over én million utenlandske overnattinger på hotell, vandrerhjem, campingplasser og i hytter landet over. Ifølge Statistisk sentralbyrå er dette et nivå vi vanligvis først når i juni, juli eller august. Størst var økningen i fylkene Oslo, Trøndelag, Nordland og Troms. Det er imidlertid ikke bare det lokale næringslivet som tjener på at turistene retter blikket mot nord.

«Mens de venter, ser tromsø­væringene at byen overgis kortids­utleie.»

Gjennom utleieplattformen Airbnb kan mer eller mindre profesjonelle aktører leie ut boliger for kortere perioder. I Tromsø har bruken av plattformen skutt fart. Det byr på utfordringer for folk som ser etter et sted å slå seg til ro. Et forslag fra MDG, Rødt og SV om boplikt i sentrum ble nedstemt tidligere i år. Kommunestyret ønsker heller flere regler for utleie og ber om hjelp fra regjeringen til å få tilgang til mer informasjon fra utleieplattformene. Data om hvem som leier ut boligene i byen, er utvilsomt nyttig, men mens de venter, ser tromsøværingene med egne øyne at en stadig større del av byen overgis korttidsutleie. Flertallet i lokalbefolkningen reagerer på hordene av turister som finner seg til rette i byen deres. De etterlyser regulering, og de er ikke aleine.

I Lofoten har de fastboende lenge ønsket turist-grep fra myndighetshold. Behovet var såpass stort at ordførere og næringslivsrepresentanter kastet seg på flyet til Oslo da Stortinget skulle stemme over forslaget om turistskatt før sommeren. Forslaget gikk gjennom. Framover kan kommuner som kan dokumentere et særskilt behov, innføre et besøksbidrag på tre prosent fra turister som tilbringer natta på hotell, Airbnb eller som passasjerer på cruiseskip. Det vil være et viktig økonomisk bidrag til at kommunene kan sikre gode nok fasiliteter i møte med turiststrømmen. Turistskatten gir imidlertid ikke mer penger i kommunekassa til skoler eller sjukehjem. I jakta på storslått natur og en levelig temperatur er det ingen grunn til å tro at turistene vil slutte å komme til Norge. Turistskatten er vel og bra, men for å få bukt med de underliggende problemene trengs flere grep.

Leder

Bevar anner­le­des­dagen

Tirsdag la Høyre fram sin «frihetsplan» – en liste med lover og reguleringer som skal bort om de vinner valget. Mye handler om enkeltsaker som pils i park og å tillate MMA-kamper i Norge, men på lista over tiltak står også partiets langvarige ønske om å fjerne det statlige forbudet mot søndagsåpne butikker. For alle som ønsker å holde fridagen hellig, er dette dårlig nytt. Ifølge partileder Erna Solberg er det et viktig poeng at kommunene selv må få lov til å bestemme åpningstidene, samt at søndagsåpne butikker allerede er tillatt i enkelte turistkommuner. Tidligere i sommer sa også stortingsrepresentant Tage Pettersen til P4 at dette kan bremse handelslekkasjen til Sverige. I sitt forsvar for fri søndagshandel ser det imidlertid ut som Høyre glemmer hvorfor butikkene holder stengt i utgangspunktet. Formålet med den såkalte Hellidagsfredsloven er nemlig «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager».

Endre Ugelstad Aas

Handala

I helga ble skipet Handala, opprinnelig ei norsk fiskeskøyte, bordet i internasjonalt farvann av israelske styrker og tvunget inn til den israelske havnebyen Ashdod. Skipet var på vei til Gaza og hadde med seg ulike typer nødhjelp om bord, som morsmelkerstatning, mat og medisiner. Dette er andre gang på kort tid at Israel har bordet et skip fra ­Freedom Flotilla Coalition. Forrige gang var i juni, da skipet Madleen, der blant annet den svenske aktivisten Greta Thunberg var om bord, ble bordet. De stadige forsøkene på å nå fram sjøveien til Gaza med nødhjelp har blitt et velfortjent PR-mareritt for Israel. De færreste av deltakerne har like stor internasjonal medieprofil som Thunberg. Det som derimot kjennetegner prosjektet, er at det er et ekte uttrykk for internasjonal solidaritet.

Pål Hellesnes

Handling nytter

I Dagens Næringsliv lørdag nærmest latterliggjør kommentator Bård Bjerkholt både artistboikott av Øyafestivalen på grunn av eiernes økonomiske aktiviteter på okkuperte Vestbredden, og KLPs utestenging av to våpenselskap FN mener ikke har vært aktsomme nok i sine våpenleveranser til Israel. For folk på Gaza spiller dette ingen rolle, hevder Bjerkholt, mens KLPs kunder kan få svakere avkastning. Det er lett å føle avmakt overfor det som stadig flere kaller et pågående folkemord på Gaza. Israels bombing, bruk av sult som våpen og brutale drap på folk i matkø ryster en hel verden, men har fremdeles ikke fått Israels mektige allierte til å sette foten ned. Etter et betydelig folkelig press har Norge innført sanksjoner sammen med Storbritannia, New Zealand og Canada. Men sanksjonene, som er ikke er særlig strenge, ser ut til å virke lite avskrekkende på Israel, særlig ettersom USA fortsatt forsyner dem med våpen og økonomisk støtte. Det trengs hardere sanksjoner mot Israel, slik at det rammer landets økonomi. For Norges del handler det blant annet om å si opp frihandelsavtalen med Israel og å trekke Oljefondets investeringer fra selskaper som bidrar til okkupasjonen.

Ida Søraunet Wangberg