Leder

Tøvær mellom USA og Kina?

Bjørgulv Braanen

USAs president Joe Biden har antydet at det er et tøvær på gang mellom Kina og USA. Under G7-toppmøtet mellom de største vestlige maktene – USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Canada og Japan – i Hiroshima i helga, ble ønsket om en ny start på forholdet til Kina bekreftet og forsterket. Spesielt Frankrike og Tyskland har vært opptatt av å opprettholde gode økonomiske forbindelser til Kina. På G7-møtet ble det derfor snakket om «de-risking» i kontakten og samarbeidet, i stedet for «de-coupling». Det betyr at handelen og det økonomiske samkvemmet skal fortsette, samtidig som vestlige land tar ned risiko ved ikke å gjøre seg avhengig av Kina for kritisk infrastruktur, forsvar, sikkerhet, beredskap og forsyning. En slags middelvei mellom Washington og Berlin i holdningen til Kina. Det er for øvrig en linje som også Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har tatt til orde for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Mari Skurdal

Histo­rieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.

Mari Skurdal

Jubelrop fra NHO

På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt.

Anna Krokene