Leder

Betimelig

Mari Skurdal

Avtroppende styreleder i Telenor, Gunn Wærsted, retter i et avskjedsintervju med Dagens Næringsliv hard kritikk mot regjeringens eierstyring. Det er særlig begrensningene på lederlønn og bonus hun reagerer på, og hun reagerer sterkt. Ifølge avisa vil Wærsted aldri mer ta styreverv i en statlig bedrift. Endringene hun viser til, kom i fjorårets eierskapsmelding. Næringsminister Jan Christian Vestre ønsket å bremse godtgjørelsene til toppledere i statlige selskaper. For selskaper i statens eierkategori 1, som Equinor, DNB, Hydro, Yara og Telenor, halverte regjeringen maksimal bonus fra 50 til 25 prosent av fastlønn. Dessuten innførte den et nytt prinsipp for offentlige lederlønninger: Ingen toppledere skal ha større lønnsutvikling, i kroner og øre, enn de ansatte. Lønnsøkninger utover dette må begrunnes overfor generalforsamlingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Bjørn S. Kristiansen

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Anna Krokene

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Ewa Sapieżyńska