Leder

Betimelig

Avtroppende styreleder i Telenor, Gunn Wærsted, retter i et avskjedsintervju med Dagens Næringsliv hard kritikk mot regjeringens eierstyring. Det er særlig begrensningene på lederlønn og bonus hun reagerer på, og hun reagerer sterkt. Ifølge avisa vil Wærsted aldri mer ta styreverv i en statlig bedrift. Endringene hun viser til, kom i fjorårets eierskapsmelding. Næringsminister Jan Christian Vestre ønsket å bremse godtgjørelsene til toppledere i statlige selskaper. For selskaper i statens eierkategori 1, som Equinor, DNB, Hydro, Yara og Telenor, halverte regjeringen maksimal bonus fra 50 til 25 prosent av fastlønn. Dessuten innførte den et nytt prinsipp for offentlige lederlønninger: Ingen toppledere skal ha større lønnsutvikling, i kroner og øre, enn de ansatte. Lønnsøkninger utover dette må begrunnes overfor generalforsamlingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Streik på menyen

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri.

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler.

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.