Leder

Skrot hele ordningen

I 1990 fremmet to SV-representantene Erik Solheim og Lisbeth Holand et forslag om å endre ordningen for etterlønn for regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Siden 1966 hadde disse fått tre måneders etterlønn automatisk, og SV-duoen ønsket å endre det slik at denne typen lønn bare ble gitt dersom politikerne ikke gitt tilbake til Stortinget eller fant lønnet arbeid. Det tok flere år å få på plass avkorting for annen inntekt i reglene, men det kan se ut til at praksis for ganske mange likevel har vært å ta imot etterlønn uavhengig av andre inntekter. I går la Riksrevisjonen fram en knusende rapport, som viser at hver tredje representant på etterlønn har unnlatt å informere om andre inntekter. Stortingsadministrasjonen har heller ikke kontrollert representantene godt nok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Er det greit at jeg er jeg?

Homofile på baren Stonewall i New York gjorde 28. juni 1969 opprør mot politiets gjentatte trakasserier og arrestasjoner. Det regnes som startskuddet for den moderne homokampen, der skeive av alle kategorier har rettet ryggen og stått fram i stolthet over den de er. Svært mye er vunnet i tiårene vi har lagt bak oss. Et overveldende flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske og homofile. Det er urovekkende at det er en liten økning i negative holdninger til transpersoner, men over 80 prosent er positive eller nøytrale.

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon.

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige.