Leder

Skrot hele ordningen

Mari Skurdal

I 1990 fremmet to SV-representantene Erik Solheim og Lisbeth Holand et forslag om å endre ordningen for etterlønn for regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Siden 1966 hadde disse fått tre måneders etterlønn automatisk, og SV-duoen ønsket å endre det slik at denne typen lønn bare ble gitt dersom politikerne ikke gitt tilbake til Stortinget eller fant lønnet arbeid. Det tok flere år å få på plass avkorting for annen inntekt i reglene, men det kan se ut til at praksis for ganske mange likevel har vært å ta imot etterlønn uavhengig av andre inntekter. I går la Riksrevisjonen fram en knusende rapport, som viser at hver tredje representant på etterlønn har unnlatt å informere om andre inntekter. Stortingsadministrasjonen har heller ikke kontrollert representantene godt nok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Streik på menyen

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri.

Anna Krokene

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler.

Mari Skurdal

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.

Bendik Wold