Leder

Skjøre saker

Bjørgulv Braanen

Politiske partier er kompliserte og skjøre mekanismer, skapt av historien, men hele tida i konstant fornyelse i takt med samtidas omskiftelige utfordringer. Alle partier er allianser av ulike typer strømninger, langs flere akser, geografiske, sosiale og kulturelle. Tor Bjørklunds nye bok om valgresultatenes historiske røtter, «Norske partier og velgere», gir en god beskrivelse av disse prosessene og veivalgene partiene står overfor i dag. Tidligere hadde klasseidentitet en avgjørende betydning for partivalg. Det er betydelig svekket, men lever likevel videre i ulike former. I den sammenhengen er det ikke bare politikken som spiller inn, men også følelsen av identifikasjon med partienes kultur og politikere. Andelen arbeidere som stemmer på ulike partier (siste tall fra 2017), viser at Frp ligger på topp, fulgt av Sp, med Ap og KrF på delt tredjeplass. Venstre, MDG og SV ligger i den motsatte enden med størst andel høyt utdannete velgere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Nasjons­bygging

I natt skjer det. 28 år etter at ­italienske Christian Vieri dundret ­gjennom Norges vidåpne midtforsvar og avsluttet vårt siste opphold i fotball-VM, skal det norske herrelandslaget ut i strid igjen i verdens største idretts­turnering. Det er umulig å si hvordan det kommer til å gå med Norge utpå banen de neste ukene, men for den norske nasjonen er mesterskapet allerede en bragd. Ikke på grunn av de talløse ­VM-sangene, utvidede skjenketider eller at ­sportsbutikkene selger landslagsdrakter som aldri før. Det er vanlige folk som har gjort VM til en oppvisning i raus, sunn og inkluderende nasjonsbygging. I flere måneder har familier, borettslag og idrettsklubber rigget opp partytelt, projektorer, palletribuner og popkornbøtter. De har levert inn tippetips på jobb og i nabolaget, studert sannsynlige lagoppstillinger og pratet altfor mye om hvor ålreite Ståle, Martin og Antonio er.

Lars Vegstein

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt.

Anna Krokene

Sunn fornuft

Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus. Kampen står om det kulturelle hegemoniet.

Mari Skurdal