Leder

Skjøre saker

Bjørgulv Braanen

Politiske partier er kompliserte og skjøre mekanismer, skapt av historien, men hele tida i konstant fornyelse i takt med samtidas omskiftelige utfordringer. Alle partier er allianser av ulike typer strømninger, langs flere akser, geografiske, sosiale og kulturelle. Tor Bjørklunds nye bok om valgresultatenes historiske røtter, «Norske partier og velgere», gir en god beskrivelse av disse prosessene og veivalgene partiene står overfor i dag. Tidligere hadde klasseidentitet en avgjørende betydning for partivalg. Det er betydelig svekket, men lever likevel videre i ulike former. I den sammenhengen er det ikke bare politikken som spiller inn, men også følelsen av identifikasjon med partienes kultur og politikere. Andelen arbeidere som stemmer på ulike partier (siste tall fra 2017), viser at Frp ligger på topp, fulgt av Sp, med Ap og KrF på delt tredjeplass. Venstre, MDG og SV ligger i den motsatte enden med størst andel høyt utdannete velgere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Riktig med alders­grense

Regjeringen vil øke aldersgrensa på sosiale medier fra 13 år til det året barnet fyller 16. Det er et fornuftig forslag, gitt alt vi i dag vet om de negative sidene ved bruk av sosiale medier. De er sterkt avhengighetsskapende og fulle av reklame og negativ påvirkning. I USA står en rekke saker i kø i rettsvesenet hvor folk har saksøkt de store plattformselskapet for ødelagt barndom og forverret psykisk helse. En kvinne i 20-årene vant nylig en sak i Los Angeles, hvor en jury slo fast at Meta og Google har skadet henne gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medier. Avgjørelsen er viktig, for den slår fast at selskapene er ansvarlige for innholdet på plattformene.

Mari Skurdal

Palantirs verdens­bilde

Det hele skal ha startet med betalingssystemet Paypal, bygd opp av blant andre de politisk ytterliggående Trump-tilhengerne Peter Thiel og Elon Musk. Thiels idé var at en algoritme designet for å avdekke svindel, kunne utvikles til et kraftfullt etterretningsverktøy. Han satte sin eksentriske, gamle studiekamerat Alex Karp i sjefsstolen, og gjennom årene har selskapet, Palantir, vokst seg stort og rikt. Karp beskriver Palantirs virksomhet som å finne skjulte mønster i store datamaterialer. Kundene er våpenselskaper, statlige etterretningsvirksomheter og etater som bekjemper kriminalitet. I Norge har både tollvesenet og politiet inngått kontrakter med Palantir, mens de i USA står bak teknologien brukt av innvandringsmyndigheten Ice og diverse sikkerhetsorganer.

Mari Skurdal

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Bjørgulv Braanen