Leder

Skjøre saker

Bjørgulv Braanen

Politiske partier er kompliserte og skjøre mekanismer, skapt av historien, men hele tida i konstant fornyelse i takt med samtidas omskiftelige utfordringer. Alle partier er allianser av ulike typer strømninger, langs flere akser, geografiske, sosiale og kulturelle. Tor Bjørklunds nye bok om valgresultatenes historiske røtter, «Norske partier og velgere», gir en god beskrivelse av disse prosessene og veivalgene partiene står overfor i dag. Tidligere hadde klasseidentitet en avgjørende betydning for partivalg. Det er betydelig svekket, men lever likevel videre i ulike former. I den sammenhengen er det ikke bare politikken som spiller inn, men også følelsen av identifikasjon med partienes kultur og politikere. Andelen arbeidere som stemmer på ulike partier (siste tall fra 2017), viser at Frp ligger på topp, fulgt av Sp, med Ap og KrF på delt tredjeplass. Venstre, MDG og SV ligger i den motsatte enden med størst andel høyt utdannete velgere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.

Anna Krokene

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.

Mari Skurdal

Den nye jernfir­kanten

Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.

Mari Skurdal