Leder

Skjøre saker

Bjørgulv Braanen

Politiske partier er kompliserte og skjøre mekanismer, skapt av historien, men hele tida i konstant fornyelse i takt med samtidas omskiftelige utfordringer. Alle partier er allianser av ulike typer strømninger, langs flere akser, geografiske, sosiale og kulturelle. Tor Bjørklunds nye bok om valgresultatenes historiske røtter, «Norske partier og velgere», gir en god beskrivelse av disse prosessene og veivalgene partiene står overfor i dag. Tidligere hadde klasseidentitet en avgjørende betydning for partivalg. Det er betydelig svekket, men lever likevel videre i ulike former. I den sammenhengen er det ikke bare politikken som spiller inn, men også følelsen av identifikasjon med partienes kultur og politikere. Andelen arbeidere som stemmer på ulike partier (siste tall fra 2017), viser at Frp ligger på topp, fulgt av Sp, med Ap og KrF på delt tredjeplass. Venstre, MDG og SV ligger i den motsatte enden med størst andel høyt utdannete velgere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

De som gråter for krigen sin

Deler av det utenrikspolitiske etablissementet i USA er i krisemodus etter at det i helga kom meldinger om at USA og Iran nærmer seg en avtale som kunne få slutt på krigen. Den republikanske senatoren Ted Cruz er for eksempel «dypt bekymret» og mener det vil være en «katastrofal tabbe» å akseptere den avtalen som har begynt å ta form. Også hans senatorkollega Lindsey Graham og tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo argumenterer nærmest panisk for at Iran fortsatt kan beseires militært. Mest opprørt av alle er Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ifølge flere medier nærmest har tryglet Trump om å trappe opp igjen angrepene. At det er de samme menneskene som klarte å overbevise Donald Trump om å angripe Iran, som nå reiser bust, er det sikreste tegnet på at forhandlingene er inne i et godt spor. Avtalen som diskuteres, skal ifølge lekkasjer begynne med en 60 dagers forlengelse av våpenhvila. I denne perioden skal USA lette på sanksjonene og gi Iran tilgang til frosne midler, mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet og oppgir noen av sine reserver av anriket uran.

Ole Øyvind Sand Holth

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Mari Skurdal

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Lars Vegstein