Det er mange grunner til å kritisere den franske presidenten Emmanuel Macron. For eksempel har han nettopp presset gjennom en svært upopulær pensjonsreform i Frankrike. Etter valget i fjor snakket Macron varmt om å lege forholdet til franske arbeidere, etter å ha slått hardt ned på protestbevegelsen gule vester i den foregående presidentperioden. Likevel var det å innføre pensjonsreformen ved bruk av dekret, uten avstemning i nasjonalforsamlingen, noe av det første Macron gjorde i år. Franskmenn er rasende, og protestene har preget franske byer i flere måneder. De gjenkjenner presidenten som åpnet for Uber og såkalt delingsøkonomi, selv om det ødelegger trygge arbeidsplasser.
Det er likevel ikke pensjonsreformen som får den europeiske næringslivspressa til å finne fram krisebeskrivelsene om presidenten. Det er intervjuet Macron ga på flyet hjem fra sitt Kina-besøk i påska som får den æren. I intervjuet sier den franske presidenten at Europa bør ha en selvstendig utenriks- og sikkerhetspolitikk og ikke være USAs vasall. Han omtaler også striden om Taiwan som «ikke vår konflikt». I en større artikkel i britiske Financial Times i helga får Macron det glatte lag: «Uka Macrons store, diplomatiske prosjekt snublet», skriver avisa. Den omtaler uka som «skrekkelig» for den franske presidenten, hvor lavpunktet kom da USAs tidligere president Donald Trump sa til Fox News at Macron var i Kina for å «kysse Xis rumpe».
Financial Times har snakket med en rekke sikkerhetsanalytikere, som alle er samstemte i at Macron er «farlig naiv». Både tyske og særlig østeuropeiske ledere avviser Macrons uttalelser og hevder Europa er helt avhengige av å stå sammen med USA i utenriks- og sikkerhetsspørsmål. En president i utakt med sitt folk opprører åpenbart ikke det sikkerhetspolitiske etablissementet. En europeisk statsleder i utakt med USA, derimot, mottar nærmest unison fordømmelse. Målet er å få Macron tilbake i folden. Å snakke om et Europa uavhengig av USA er ikke comme il faut i slike kretser. Det er like fullt nødvendig.