Leder

Presses inn i folden

Mari Skurdal

Det er mange grunner til å kritisere den franske presidenten Emmanuel Macron. For eksempel har han nettopp presset gjennom en svært upopulær pensjons­reform i Frankrike. Etter valget i fjor snakket Macron varmt om å lege forholdet til franske arbeidere, etter å ha slått hardt ned på protestbevegelsen gule vester i den foregående presidentperioden. Likevel var det å innføre pensjonsreformen ved bruk av dekret, uten avstemning i nasjonalforsamlingen, noe av det første Macron gjorde i år. Franskmenn er rasende, og protestene har preget franske byer i flere måneder. De gjenkjenner presidenten som åpnet for Uber og såkalt delingsøkonomi, selv om det ødelegger trygge arbeidsplasser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Bjørgulv Braanen

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

Mari Skurdal

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.

Anna Krokene