Vår nasjonale hukommelse

Nasjonalbibliotekets fantastiske nettbibliotek Bokhylla står i fare for å bli kraftig redusert. I dag har det norske folk tilgang på 240.000 bøker, tidsskrift, manuskripter og aviser gjennom tjenesten. Her finnes Henrik Ibsens brev i hans særegne håndskrift, innspillinger av «Perlefiskerne» av George Bizet fra midten av forrige århundre og obskur science fiction det er umulig å få tak i andre steder. Noe særlig nærmere Nasjonalbibliotekets kjerneoppdrag enn tilgjengeliggjøring av den norske kulturarven slik den framstår i Bokhylla, er det vanskelig å komme. Likevel planlegger biblioteket å redusere antall tilgjengelige verk med 100.000. Bokhylla koster, fordi rettighetshavere blir kompensert for å være tilgjengelige, som seg hør og bør. Nasjonalbiblioteket regner med at det planlagte kuttet i vil redusere årlige utgifter med om lag sju millioner kroner. Til sammen sier biblioteket at budsjettkutt på 22 millioner er nødvendig i år.

Det er kanskje nødvendig etter dagens logikk, men hadde ikke behøvd å være det. Én ting er at regjeringen allerede har varslet justering for prisstigning i revidert budsjett. Dessuten tilfaller de høye strømregningene som gjør at offentlige institusjoner må stramme inn, i stor grad til stat og kommuner. Men hva skal vi med en rik stat, om tjenestene samtidig må kutte til beinet? I dette tilfelle er det mest frustrerende likevel at staten har gitt fra seg enhver kontroll over leieavtalene til sitt eget nasjonalbibliotek. Bygget som huser biblioteket, inngår i porteføljen til eiendomsselskapet Entra, som staten inntil nylig eide. De siste åtte årene har staten solgt seg ut av selskapet. I dag eies Entra av ulike investeringsselskaper og banker. Kuriøst nok, for alle som husker finanskrisa i 2008, er Citibank, J.P. Morgan og Goldman Sachs blant eierne av bygget som huser vår nasjonale hukommelse. Det er ikke nasjonal kulturarv som står i høysetet når de justerer husleiene. Bokhylla må sikres en framtid på kort sikt. Så må vi også snart forstå at det kan gå virkelig galt når vi selger statens eiendom og lar markedet regulerer strømprisen uansett hvilke konsekvenser det får.

Leder