Leder

Vår nasjonale hukommelse

Mari Skurdal

Nasjonalbibliotekets fantastiske nettbibliotek Bokhylla står i fare for å bli kraftig redusert. I dag har det norske folk tilgang på 240.000 bøker, tidsskrift, manuskripter og aviser gjennom tjenesten. Her finnes Henrik Ibsens brev i hans særegne håndskrift, innspillinger av «Perlefiskerne» av George Bizet fra midten av forrige århundre og obskur science fiction det er umulig å få tak i andre steder. Noe særlig nærmere Nasjonalbibliotekets kjerneoppdrag enn tilgjengeliggjøring av den norske kulturarven slik den framstår i Bokhylla, er det vanskelig å komme. Likevel planlegger biblioteket å redusere antall tilgjengelige verk med 100.000. Bokhylla koster, fordi rettighetshavere blir kompensert for å være tilgjengelige, som seg hør og bør. Nasjonalbiblioteket regner med at det planlagte kuttet i vil redusere årlige utgifter med om lag sju millioner kroner. Til sammen sier biblioteket at budsjettkutt på 22 millioner er nødvendig i år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Månesyke

15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. ­i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den ­tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs ­teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.

Bendik Wold

Enorm risiko

I første episode av Klassekampens nye utenrikspodkast, «Debrif», forteller statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) at beslutninger i USA i dag blir tatt på en helt annen måte enn tidligere. Tradisjonelt diplomati er mindre relevant, og «små kretser på toppen tar alle substansielle avgjørelser». I forkant av angrepet på Iran ble kretsen snevret enda mer inn. Flere av president Donald Trumps aller nærmeste allierte advarte ham mot å gå til krig i tida før det første angrepet, viser en større sak i New York Times. Både utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance uttrykte sterk skepsis til de israelske lokkescenarioene om rask regimekollaps.

Mari Skurdal

Vanskelige samtaler

Like etter at en avtale om våpenhvile var inngått mellom USA og Iran, angrep israelske bombefly Libanons hovedstad Beirut i det største koordinerte angrepet siden Iran-krigen startet. Over 200 mennesker er bekreftet døde, og mer enn tusen mennesker ble skadet i angrepet. Ettersom folk like før hadde hørt at en våpenhvile var inngått, var det ingen som forventet et slikt angrep. Det var ikke varslet, og derfor var boligblokkene som ble truffet, mange så høye som 10–12 etasjer, fulle av folk. Ødeleggelsene er enorme. Angrep i denne størrelsesorden midt i boligområder viser for det første den enorme ringeakten dagens israelske regjering har for folkerett og menneskeliv. For det andre viser angrepene at Israels myndigheter gjør som det passer dem selv, uten å ta hensyn til hva omverdenen måtte mene – ei heller ikke USA.

Mari Skurdal