Leder

Vår nasjonale hukommelse

Nasjonalbibliotekets fantastiske nettbibliotek Bokhylla står i fare for å bli kraftig redusert. I dag har det norske folk tilgang på 240.000 bøker, tidsskrift, manuskripter og aviser gjennom tjenesten. Her finnes Henrik Ibsens brev i hans særegne håndskrift, innspillinger av «Perlefiskerne» av George Bizet fra midten av forrige århundre og obskur science fiction det er umulig å få tak i andre steder. Noe særlig nærmere Nasjonalbibliotekets kjerneoppdrag enn tilgjengeliggjøring av den norske kulturarven slik den framstår i Bokhylla, er det vanskelig å komme. Likevel planlegger biblioteket å redusere antall tilgjengelige verk med 100.000. Bokhylla koster, fordi rettighetshavere blir kompensert for å være tilgjengelige, som seg hør og bør. Nasjonalbiblioteket regner med at det planlagte kuttet i vil redusere årlige utgifter med om lag sju millioner kroner. Til sammen sier biblioteket at budsjettkutt på 22 millioner er nødvendig i år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.