Leder

Vår nasjonale hukommelse

Nasjonalbibliotekets fantastiske nettbibliotek Bokhylla står i fare for å bli kraftig redusert. I dag har det norske folk tilgang på 240.000 bøker, tidsskrift, manuskripter og aviser gjennom tjenesten. Her finnes Henrik Ibsens brev i hans særegne håndskrift, innspillinger av «Perlefiskerne» av George Bizet fra midten av forrige århundre og obskur science fiction det er umulig å få tak i andre steder. Noe særlig nærmere Nasjonalbibliotekets kjerneoppdrag enn tilgjengeliggjøring av den norske kulturarven slik den framstår i Bokhylla, er det vanskelig å komme. Likevel planlegger biblioteket å redusere antall tilgjengelige verk med 100.000. Bokhylla koster, fordi rettighetshavere blir kompensert for å være tilgjengelige, som seg hør og bør. Nasjonalbiblioteket regner med at det planlagte kuttet i vil redusere årlige utgifter med om lag sju millioner kroner. Til sammen sier biblioteket at budsjettkutt på 22 millioner er nødvendig i år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.