Leder

Vår nasjonale hukommelse

Nasjonalbibliotekets fantastiske nettbibliotek Bokhylla står i fare for å bli kraftig redusert. I dag har det norske folk tilgang på 240.000 bøker, tidsskrift, manuskripter og aviser gjennom tjenesten. Her finnes Henrik Ibsens brev i hans særegne håndskrift, innspillinger av «Perlefiskerne» av George Bizet fra midten av forrige århundre og obskur science fiction det er umulig å få tak i andre steder. Noe særlig nærmere Nasjonalbibliotekets kjerneoppdrag enn tilgjengeliggjøring av den norske kulturarven slik den framstår i Bokhylla, er det vanskelig å komme. Likevel planlegger biblioteket å redusere antall tilgjengelige verk med 100.000. Bokhylla koster, fordi rettighetshavere blir kompensert for å være tilgjengelige, som seg hør og bør. Nasjonalbiblioteket regner med at det planlagte kuttet i vil redusere årlige utgifter med om lag sju millioner kroner. Til sammen sier biblioteket at budsjettkutt på 22 millioner er nødvendig i år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.