Leder

Uavhengighet

Mari Skurdal

Den franske presidenten Emmanuel Macron tilbrakte deler av påska i Kina, hvor han over mange timer samtalte med landets leder Xi Jinping. På flyet hjem ble han intervjuet om formålet med reisen og sine visjoner for Frankrike og Europa i en verden hvor maktforholdene forflytter seg. Macron har over tid markert seg som en selvstendig stemme i geopolitiske spørsmål. Mest kjent er hans karakteristikk av Nato-alliansen som «hjernedød» i 2019. Da hadde USA trukket ut sine styrket av Nord-Syria uten å konferere med øvrige Nato-land i forkant. Macron stilte den gang spørsmål ved om USA egentlig ville stille opp for andre Nato-land i en eventuell artikkel 5-situasjon, eller om landet ville sette egne interesser først. Ifølge den franske presidenten burde Europa begynne å se seg selv som en geopolitisk stormakt med egne interesser. Under opptakten til Ukraina-krigen forsøkte Macron også å få i stand avtaler som avverget krigen, på europeiske premisser, men kom til kort.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En alvorlig opp­trap­ping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA.

Mari Skurdal

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.

Anna Krokene

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.

Mari Skurdal