Leder

Uavhengighet

Mari Skurdal

Den franske presidenten Emmanuel Macron tilbrakte deler av påska i Kina, hvor han over mange timer samtalte med landets leder Xi Jinping. På flyet hjem ble han intervjuet om formålet med reisen og sine visjoner for Frankrike og Europa i en verden hvor maktforholdene forflytter seg. Macron har over tid markert seg som en selvstendig stemme i geopolitiske spørsmål. Mest kjent er hans karakteristikk av Nato-alliansen som «hjernedød» i 2019. Da hadde USA trukket ut sine styrket av Nord-Syria uten å konferere med øvrige Nato-land i forkant. Macron stilte den gang spørsmål ved om USA egentlig ville stille opp for andre Nato-land i en eventuell artikkel 5-situasjon, eller om landet ville sette egne interesser først. Ifølge den franske presidenten burde Europa begynne å se seg selv som en geopolitisk stormakt med egne interesser. Under opptakten til Ukraina-krigen forsøkte Macron også å få i stand avtaler som avverget krigen, på europeiske premisser, men kom til kort.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Katarina Poensgen

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Lars Vegstein

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Endre Ugelstad Aas