Leder

Uavhengighet

Mari Skurdal

Den franske presidenten Emmanuel Macron tilbrakte deler av påska i Kina, hvor han over mange timer samtalte med landets leder Xi Jinping. På flyet hjem ble han intervjuet om formålet med reisen og sine visjoner for Frankrike og Europa i en verden hvor maktforholdene forflytter seg. Macron har over tid markert seg som en selvstendig stemme i geopolitiske spørsmål. Mest kjent er hans karakteristikk av Nato-alliansen som «hjernedød» i 2019. Da hadde USA trukket ut sine styrket av Nord-Syria uten å konferere med øvrige Nato-land i forkant. Macron stilte den gang spørsmål ved om USA egentlig ville stille opp for andre Nato-land i en eventuell artikkel 5-situasjon, eller om landet ville sette egne interesser først. Ifølge den franske presidenten burde Europa begynne å se seg selv som en geopolitisk stormakt med egne interesser. Under opptakten til Ukraina-krigen forsøkte Macron også å få i stand avtaler som avverget krigen, på europeiske premisser, men kom til kort.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Bendik Wold

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen