I en kommentar i Aftenposten skriver forfatter Agnes Ravatn om sine problemer med å se for seg framtida i lys av den raske utviklingen av kunstig intelligens (KI). I november i fjor ble ChatGPT lansert. Mange har allerede vært inne på den og bedt den skrive dikt, skolestiler og faktatekster. Ikke minst har mange skrivende, som Ravatn selv og ikke så reint få journalister, sjekket de KI-genererte tekstene opp mot egne skriveevner og våre forestillinger om hva som er god skriving. Til tross for at det er all grunn til å bli imponert over ChatGPT, har de fleste skrivende slått seg til ro med at så god er den tross alt ikke. Alt oppstyret til tross: Det er fortsatt bruk for mennesker som tenker og skriver, har vi tenkt.
November er allerede lenge siden. Nylig ble GPT-4 sluppet, og den er 500 ganger sterkere enn ChatGPT. Den gjør avanserte utregninger, programmerer apper og nettsider, transkriberer tale og kan avgi strålende besvarelser på akademiske eksamener. Og ennå er ikke alle funksjonene i tjenesten tilgjengelige. Agnes Ravatn skriver at da hun søkte opp igjen en artikkel hun hadde lest før jul om hvilke jobber KI ville gjøre overflødige, var den utstyrt med et varsel om at den var utdatert. Den oppdaterte lista over arbeid som kan bli utkonkurrert av kunstig intelligens, blir stadig lenger.
Du trenger ikke leve av å skrive for å bekymre deg over farene ved kunstig intelligens. I et åpent brev ber nå akademikere, teknologer og næringslivsledere om en seks måneders pause i utviklingen av kunstig intelligens. Blant de mange som har signert, er også Apple-grunnlegger Steve Wozniak og Tesla- og Twitter-sjef Elon Musk. Brevet mener en pause er nødvendig for at myndigheter skal kunne bygge opp kunnskap om KI, lage regler for bruk og skape organer som følger med. De som har signert advarer mot et farlig kappløp, hvor millioner pøses inn uten at vi stiller grunnleggende spørsmål om vi virkelig skal automatisere bort også kreative og givende jobber. Samfunnet trenger en større diskusjon om framtidas arbeidsplasser. Kampen for anstendige jobber blir overflødig om selve arbeidsplassene forsvinner.