Leder

Merkelapper

Mari Skurdal

I ukene etter at Russland invaderte Ukraina, satt merkelappene løst hos norske kommentatorer og rikssynsere. De ble delt ut til enhver som hadde ytret seg kritisk til amerikansk involvering i Ukraina i årene etter Sovjetunionens fall, eller som advarte om konsekvensene av Natos halvkvedede løfter om ukrainsk medlemskap. Også Klassekampen ble karakterisert som Putins etterplaprer umiddelbart etter invasjonen. Det har ikke blitt slutt på merkelappbruken, men i dag kommer den også fra deler av venstresida. Fordi vi har vektlagt at invasjonen er en folkerettsstridig krig som krenker Ukrainas nasjonale suverenitet, framfor å mer ensidig vektlegge USA og Natos rolle, blir avisa i dag omtalt som krigshissere. Særlig i sosiale medier blir vi, og også personer på venstresida som støtter våpenstøtte for eksempel, beskrevet som Nato-klakører.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kunn­skaps­løs skoleplan

Dagens barn tilbringer mer tid i klasserommet enn noen generasjon før dem. Da skoleforsker Elise Farstad Djupedal tok for seg hvordan timeplanene har endret seg i perioden 1987–2008, gjorde hun en sjokkerende oppdagelse: Antallet timer i grunnskolen økte fra 6327 til 7686. Det tilsvarer en økning på to hele skoleår. Det første av disse to årene kom da seksåringene måtte begynne på skolen. Det andre er fordelt jevnere i grunnskoleløpet, men primært i form av mer klasseromsundervisning i lesing, matte og naturfag. Ideen bak denne institusjonaliseringen av barndommen er at norske barn må lære mer for å henge med i «kunnskapssamfunnet». Problemet er bare at mer skole ikke har fungert.

Lars Vegstein

Står opp mot taxiappene

Når det plinger i telefonen til taxisjåfør Abid Alshamat må han tenke fort. Som selvstendig næringsdrivende sjåfør for det appbaserte selskapet Bolt, må han velge å takke ja eller nei til hvert oppdrag. Friheten strekker seg imidlertid ikke langt: Det er Bolt som bestemmer hvor mye hver tur koster, og takker han nei til et oppdrag, synker scoren hans i appen. Det kan igjen føre til at han stenges ute fra appen for en periode. Altfor mange sjåfører på veiene, dårlige vilkår og kaostilstander: Advarslene var mange i forkant av Erna Solbergs taxireform. I november 2020 var den likevel et faktum. Frislippet i taxinæringen ga fritt spillerom til at utenlandske app-selskaper kunne etablere seg.

Anna Krokene

Borgerlig tåketale

To og en halv måned før valget er det krise i Høyre. Etter å ha ligget rundt 30-tallet på meningsmålingene gjennom deler av stortingsperioden, ligger partiet i snitt på 16,2 prosent i juni. Det er slik sett forståelig at partileder Erna Solberg i forrige uke bestemte seg for å omstarte hele valgkampen. Ut forsvinner den opprinnelige planen om ansvarlighet, realisme og «pur kjedelig» kommunikasjon. Inn kommer hardere utfall mot Ap, dypere blåfarge – samt pur urealistiske løfter om å kutte skattene med 58 milliarder kroner. Solberg har ingen konkret plan for hva hun skal kutte for å få råd til skattelettene. I Høyres alternative statsbudsjett fra i fjor høst går partiet inn for dyrere barnehage, mindre til bøndene og bistand, samt kutt i offentlig tannhelse.

Lars Vegstein