Leder

Merkelapper

Mari Skurdal

I ukene etter at Russland invaderte Ukraina, satt merkelappene løst hos norske kommentatorer og rikssynsere. De ble delt ut til enhver som hadde ytret seg kritisk til amerikansk involvering i Ukraina i årene etter Sovjetunionens fall, eller som advarte om konsekvensene av Natos halvkvedede løfter om ukrainsk medlemskap. Også Klassekampen ble karakterisert som Putins etterplaprer umiddelbart etter invasjonen. Det har ikke blitt slutt på merkelappbruken, men i dag kommer den også fra deler av venstresida. Fordi vi har vektlagt at invasjonen er en folkerettsstridig krig som krenker Ukrainas nasjonale suverenitet, framfor å mer ensidig vektlegge USA og Natos rolle, blir avisa i dag omtalt som krigshissere. Særlig i sosiale medier blir vi, og også personer på venstresida som støtter våpenstøtte for eksempel, beskrevet som Nato-klakører.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Bjørgulv Braanen

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Bjørgulv Braanen

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal