Leder

Merkelapper

Mari Skurdal

I ukene etter at Russland invaderte Ukraina, satt merkelappene løst hos norske kommentatorer og rikssynsere. De ble delt ut til enhver som hadde ytret seg kritisk til amerikansk involvering i Ukraina i årene etter Sovjetunionens fall, eller som advarte om konsekvensene av Natos halvkvedede løfter om ukrainsk medlemskap. Også Klassekampen ble karakterisert som Putins etterplaprer umiddelbart etter invasjonen. Det har ikke blitt slutt på merkelappbruken, men i dag kommer den også fra deler av venstresida. Fordi vi har vektlagt at invasjonen er en folkerettsstridig krig som krenker Ukrainas nasjonale suverenitet, framfor å mer ensidig vektlegge USA og Natos rolle, blir avisa i dag omtalt som krigshissere. Særlig i sosiale medier blir vi, og også personer på venstresida som støtter våpenstøtte for eksempel, beskrevet som Nato-klakører.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Lars Vegstein

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

Bjørgulv Braanen

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.

Mari Skurdal