Lørdag skrev utenrikspolitisk kommentator og forsker Asle Toje i Aftenposten om USAs manglende suksess i å få verdens land med seg mot Russland. Over 100 av FNs medlemsland støtter ikke opp om sanksjonene, og det gjelder ikke bare røverstater, men også land som er regnet som Vestens venner, som Brasil, India, Israel, Tyrkia og flere Gulfstater. Ifølge Toje er det ikke økonomiske årsaker til den manglende tilslutningen til USAs politikk. I stedet handler det om at Vesten har forspilt tillit, prestisje og troverdighet på krigene i Kosovo, Irak, Afghanistan og Libya. «Krumspringene vi fant på for å legitimere våre egne brudd på FN-pakten, hjemsøker oss nå», skriver Toje.
Det er gode poenger. USA har i flere tiår servert verdens land ferdigfordøyde utenrikspolitiske doktriner med beskjeden: Enten er dere med oss, eller mot oss. Fiender ble slått sammen i begrep som Onsdkapens akse, mens vennligsinnede land fikk plass i Koalisjonen av villige. Da Joe Biden tok over etter fire år med en mindre internasjonalt orientert Donald Trump, var beskjeden at USA igjen var klar til å innta sin plass i det globale førersetet. USA lider av en tro på at landets beslutninger alltid vil være av det beste, selv om konsekvensene av dem ofte er katastrofale. Landet har undervurdert hvordan strategiske og moralske feilbeslutninger som invasjonene i Irak, Afghanistan og Libya har svekket deres posisjon som selverklært leder av den frie verden.
Neste uke besøker Brasils nye president Lula da Silva Kinas president Xi Jinping i Beijing. De skal snakke om handel, investeringer og Ukraina-krigen, og Lula vil angivelig appellere til Xi om å bidra til en diplomatisk løsning. Brasil har alt å tjene på at landets to viktigste handelspartnere, Kina og USA, får et mer avdempet forhold. Samtidig viser besøket at landet ikke stoler på at USA og Nato evner å løse Ukraina-konflikten. Erfaringene fra de siste to tiårenes intervensjonskriger har brutt ned tilliten. Ukraina har rett til selvstendighet og å drive forsvarskamp mot en aggressiv invasjonsstyrke. Men tidligere vestlige invasjoner kaster lange skygger og påvirker viljen til å samles om sanksjoner mot Russland.