Leder

Veien til fred

Bjørgulv Braanen

Donald Trump og Vladimir Putin møtes fredag denne uka i Alaska for å drøfte en mulig fredsløsning for Ukraina-krigen. Det vil være det første møtet mellom en amerikansk og russisk president siden Joe Biden møtte Putin i Genève i juni 2021. Kilder i den amerikanske administrasjonen har opplyst at Det hvite hus vurderer å invitere Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Allerede rett etter den russiske invasjonen 24. februar i 2022 var det forhandlinger mellom Ukraina og Russland om en fredsløsning. Etter flere møter i Tyrkia ble det utarbeidet et utkast, der Ukraina sa seg villig til å legge vekk planer om Nato-medlemskap, men ikke aksepterte landavståelser, heller ikke Krim. Det ble også åpnet for ukrainsk EU-medlemskap. Avtalen var nær ved å bli undertegnet, men ble lagt bort på grunn av uenighet om sikkerhetsgarantier og avdekkingen av Butsja-massakren, som opprørte en hel verden. Etter hvert fikk Ukraina økende tro på militær seier, noe som gjorde en fredsavtale uaktuelt.

«Det kan bli våpenhvile og frossen konflikt.»

Ukrainas uteblivende framgang på slagmarka og det økende sanksjonspresset mot Moskva kan gjøre at Trumps press likevel vinner gehør. Alternativet er en langvarig og ødeleggende krig med store menneskelige ofre på begge sider. Hvis kravet om at Ukraina ikke blir med i Nato på en eller annen måte møtes, og Vesten lemper på sanksjonene, kan Putin være villig til inngå en våpenhvile. Samtidig kan ikke Kyiv akseptere avståelse av ukrainsk territorium. Det er rett og slett umulig for Zelenskyj å komme hjem med en avtale der han har akseptert store landavståelser. Derfor kan heller ikke en avtale gjøres opp mellom Trump og Putin over hodet på ukrainerne. Hvis ikke betingelsene er akseptert av tilstrekkelig mange ukrainere, vil det ikke bli varig fred. «Enhver løsning uten Ukraina til stede er en løsning uten fred», som Zelenskyj sier. Avstanden mellom partene er så stor – Moskva vil beholde alle erobrede områder, mens Ukraina krever betingelsesløs russisk tilbaketrekking til grensene før Krim-anneksjonen i 2014 – at det er vanskelig å se for seg en middelvei. En mulig løsning er derfor en våpenhvile uten avklaring av de territorielle spørsmålene. Da kan det i tilfelle ende i en frossen konflikt, tilsvarende den som gjelder på Kypros etter Tyrkias invasjon i 1974.

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes