Leder

Veien til fred

Donald Trump og Vladimir Putin møtes fredag denne uka i Alaska for å drøfte en mulig fredsløsning for Ukraina-krigen. Det vil være det første møtet mellom en amerikansk og russisk president siden Joe Biden møtte Putin i Genève i juni 2021. Kilder i den amerikanske administrasjonen har opplyst at Det hvite hus vurderer å invitere Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Allerede rett etter den russiske invasjonen 24. februar i 2022 var det forhandlinger mellom Ukraina og Russland om en fredsløsning. Etter flere møter i Tyrkia ble det utarbeidet et utkast, der Ukraina sa seg villig til å legge vekk planer om Nato-medlemskap, men ikke aksepterte landavståelser, heller ikke Krim. Det ble også åpnet for ukrainsk EU-medlemskap. Avtalen var nær ved å bli undertegnet, men ble lagt bort på grunn av uenighet om sikkerhetsgarantier og avdekkingen av Butsja-massakren, som opprørte en hel verden. Etter hvert fikk Ukraina økende tro på militær seier, noe som gjorde en fredsavtale uaktuelt.

«Det kan bli våpenhvile og frossen konflikt.»

Ukrainas uteblivende framgang på slagmarka og det økende sanksjonspresset mot Moskva kan gjøre at Trumps press likevel vinner gehør. Alternativet er en langvarig og ødeleggende krig med store menneskelige ofre på begge sider. Hvis kravet om at Ukraina ikke blir med i Nato på en eller annen måte møtes, og Vesten lemper på sanksjonene, kan Putin være villig til inngå en våpenhvile. Samtidig kan ikke Kyiv akseptere avståelse av ukrainsk territorium. Det er rett og slett umulig for Zelenskyj å komme hjem med en avtale der han har akseptert store landavståelser. Derfor kan heller ikke en avtale gjøres opp mellom Trump og Putin over hodet på ukrainerne. Hvis ikke betingelsene er akseptert av tilstrekkelig mange ukrainere, vil det ikke bli varig fred. «Enhver løsning uten Ukraina til stede er en løsning uten fred», som Zelenskyj sier. Avstanden mellom partene er så stor – Moskva vil beholde alle erobrede områder, mens Ukraina krever betingelsesløs russisk tilbaketrekking til grensene før Krim-anneksjonen i 2014 – at det er vanskelig å se for seg en middelvei. En mulig løsning er derfor en våpenhvile uten avklaring av de territorielle spørsmålene. Da kan det i tilfelle ende i en frossen konflikt, tilsvarende den som gjelder på Kypros etter Tyrkias invasjon i 1974.

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.