Leder

The art of the deal

Mari Skurdal

I sommer avslørte den britiske avisa Financial Times at konsulentselskapet Boston Consulting Group på oppdrag fra en gruppe israelske forretningsmenn har skissert innbydende framtidsscenarioer for Gaza. Opp av dagens utbombede enklave skulle det reise seg høyhus, kunstige øyer, frihandelssoner og datasentre for amerikansk og israelsk tekbransje. Powerpoint-presentasjonen Financial Times trykket faksimiler fra, viste et Dubai-lignende samfunn ikke så langt unna den KI-genererte videoen USAs president Donald Trump la ut i sosiale medier tidligere i år. Framtida for Gaza var løfterik i presentasjonen. Vel, løfterik for alle andre enn de to millionene palestinere som bor der i dag. Boston Consulting Groups visjon var å flytte store deler av dem til nye områder, i bytte mot mat og husly.

«Noen ser tragedie, andre forretningsmuligheter.»

I går fulgte Financial Times opp sommerens avsløring. Avisa skriver at konsulentselskapets presentasjon i vår ble vist til Trump-administrasjonen og et knippe andre land med interesser i Midtøsten. Trump har tidligere snakket med Egypt og Jordan om muligheten for å ta imot palestinere fra Gaza. Ifølge Financial Times har utsendinger fra USA også holdt innledende samtaler om å ta imot palestinere med representanter for Somaliland. På bordet lå muligheten for at USA anerkjenner Somaliland som en selvstendig nasjon, noe ingen land gjør i dag. En enkel transaksjon!

Etter avsløringene i den britiske avisa har Boston Consulting Group gjort sitt beste for å ta avstand fra planene. Selskapet hevder konsulentene ikke hadde mandat til å lage scenarioer som innebar flytting av Gazas befolkning. Boston Consulting Groups bånd til den kontroversielle Gaza Humanitarian Foundation har også slitt på selskapets renommé. Sakene viser likevel hvordan både Trump-administrasjonen og framskutte israelere ser for seg et Gaza uten palestinere. Der noen ser menneskelig tragedie, ser andre forretningsmuligheter. Trumps mantra om å tenke stort, udødeliggjort i boka «The Art of the Deal», passer som hånd i hanske for dem som ser et potensial i dagens krigsforbrytelser. Og grådige konsulenter stiller seg gladelig til disposisjon.

Leder

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.

Bjørgulv Braanen

Et skjebne­fel­lesskap

Krigene i Gaza og Ukraina er låst i et uheldig skjebnefellesskap. Europeiske statsledere ser det som avgjørende for kontinentets sikkerhet at Russland ikke går vinnende ut av angrepskrigen mot Ukraina. Samtidig innser de at Europa er avhengig av USA for å stagge Russland på slagmarken og stable på beina sikkerhetsgarantier ved en fredsavtale. USAs president Donald Trump er en ustabil partner, og den rådende europeiske strategien i møte med ham er overdreven smiger, for vurderingen er at veien til resultater er å innynde seg. Det gjelder å trå forsiktig, så ikke Trump surner, svikter Ukraina eller innfører straffende tollsatser. Russland later ikke til å være altfor nervøs.

Mari Skurdal

Avmaktas aktivisme?

I en kommentar i Minerva sukker ansvarlig redaktør Nils August Andresen oppgitt over SVs OIjefond-ultimatum til Arbeiderpartiet. SV-leder Kirsti Bergstø vil bare forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Ap dersom Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om israelske krigsforbrytelser. Minerva-redaktøren mener utspillet er ødeleggende for norsk politikk, fordi det vrir oppmerksomheten vekk fra saker norske politikere kan styre og til en sak Norge har fint liten innflytelse over. Han mener SV gjør hele norsk politikk til et «gissel» for sin Gaza-sak – en meget spesiell begrepsbruk gitt konteksten. Det kan stilles spørsmål ved hvor lurt et slikt ultimatum er. Det er likevel ikke det største problemet med Andresens kommentar. Minerva-redaktøren er overbevist om at ingenting Norge gjør, kan påvirke Gaza-krigen.

Mari Skurdal