Leder

The art of the deal

Mari Skurdal

I sommer avslørte den britiske avisa Financial Times at konsulentselskapet Boston Consulting Group på oppdrag fra en gruppe israelske forretningsmenn har skissert innbydende framtidsscenarioer for Gaza. Opp av dagens utbombede enklave skulle det reise seg høyhus, kunstige øyer, frihandelssoner og datasentre for amerikansk og israelsk tekbransje. Powerpoint-presentasjonen Financial Times trykket faksimiler fra, viste et Dubai-lignende samfunn ikke så langt unna den KI-genererte videoen USAs president Donald Trump la ut i sosiale medier tidligere i år. Framtida for Gaza var løfterik i presentasjonen. Vel, løfterik for alle andre enn de to millionene palestinere som bor der i dag. Boston Consulting Groups visjon var å flytte store deler av dem til nye områder, i bytte mot mat og husly.

«Noen ser tragedie, andre forretningsmuligheter.»

I går fulgte Financial Times opp sommerens avsløring. Avisa skriver at konsulentselskapets presentasjon i vår ble vist til Trump-administrasjonen og et knippe andre land med interesser i Midtøsten. Trump har tidligere snakket med Egypt og Jordan om muligheten for å ta imot palestinere fra Gaza. Ifølge Financial Times har utsendinger fra USA også holdt innledende samtaler om å ta imot palestinere med representanter for Somaliland. På bordet lå muligheten for at USA anerkjenner Somaliland som en selvstendig nasjon, noe ingen land gjør i dag. En enkel transaksjon!

Etter avsløringene i den britiske avisa har Boston Consulting Group gjort sitt beste for å ta avstand fra planene. Selskapet hevder konsulentene ikke hadde mandat til å lage scenarioer som innebar flytting av Gazas befolkning. Boston Consulting Groups bånd til den kontroversielle Gaza Humanitarian Foundation har også slitt på selskapets renommé. Sakene viser likevel hvordan både Trump-administrasjonen og framskutte israelere ser for seg et Gaza uten palestinere. Der noen ser menneskelig tragedie, ser andre forretningsmuligheter. Trumps mantra om å tenke stort, udødeliggjort i boka «The Art of the Deal», passer som hånd i hanske for dem som ser et potensial i dagens krigsforbrytelser. Og grådige konsulenter stiller seg gladelig til disposisjon.

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Pål Hellesnes

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Pål Hellesnes

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.

Endre Ugelstad Aas