Leder

Mer av kaka

Mari Skurdal

Mandag om to uker møtes LO og NHO for å forhandle om lønn. Frontfaget, som det kalles, legger rammene for de øvrige lønnsoppgjørene. Hvert år snakker partene om krevende forhandlinger, og det er ingen overdrivelse i år. Dyrtid og økonomisk uro danner bakteppet, og i går oppjusterte Teknisk beregningsutvalg anslagene for prisvekst i år til 4,9 prosent. LO har vedtatt å kreve økt kjøpekraft for sine medlemmer, mens NHO peker på at selv om det går godt for mange medlemsbedrifter, så er det ikke situasjonen for alle. En av grunnene til at LO krever økt kjøpekraft, er frustrasjon over at stadig mindre av verdiskapningen i bedriftene går til ansatte. De siste ti årene har andelen falt fra 83 prosent til 78 prosent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Et trist valg

Tirsdagens parlamentsvalg i Israel ble av mange beskrevet som tillitsvotum over statsminister Benjamin Netanyahu, som har ledet landet gjennom en av de mest turbulente periodene i landets historie. Dette var sjansen til å kvitte seg med mannen som er tiltalt for korrupsjon i Israel, som ignorerte advarslene om et forestående Hamas-angrep i oktober 2023, og som er etterlyst av den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av krigføringen i Gaza, der Israel har drept 74.000 palestinere og gjort uopprettelig skade på landets internasjonale omdømme. For alle som håpet på et oppgjør med denne arven, må valgresultatet være en gigantisk skuffelse. Riktignok vant ikke Netanyahus koalisjon noe reint flertall, men partiet hans, Likud, forblir det største i nasjonalforsamlingen, og Netanyahus koalisjon ble større enn den jødiske opposisjonen som har gått sammen for å kvitte seg med ham. Resultatet blir en periode med vanskelige regjeringsforhandlinger, en øvelse Netanyahu er kjent for å mestre bedre enn de fleste. Om han klarer å holde på makta også denne gangen, er fortsatt usikkert, men det er uansett Netanyahu som skal lede landet fram til noen finner en løsning. Flere eksperter spår nå at han vil benytte denne overgangsperioden til å gjennomføre nye, massive angrep mot Iran, noe som kan kaste Midtøsten ut i enda større kaos. Det mest tragiske av alt er likevel at muligheten for å kvitte seg med Netanyahu ligger vid åpen.

Ole Øyvind Sand Holth

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Mari Skurdal

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Bjørgulv Braanen