Leder

Mer av kaka

Mari Skurdal

Mandag om to uker møtes LO og NHO for å forhandle om lønn. Frontfaget, som det kalles, legger rammene for de øvrige lønnsoppgjørene. Hvert år snakker partene om krevende forhandlinger, og det er ingen overdrivelse i år. Dyrtid og økonomisk uro danner bakteppet, og i går oppjusterte Teknisk beregningsutvalg anslagene for prisvekst i år til 4,9 prosent. LO har vedtatt å kreve økt kjøpekraft for sine medlemmer, mens NHO peker på at selv om det går godt for mange medlemsbedrifter, så er det ikke situasjonen for alle. En av grunnene til at LO krever økt kjøpekraft, er frustrasjon over at stadig mindre av verdiskapningen i bedriftene går til ansatte. De siste ti årene har andelen falt fra 83 prosent til 78 prosent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Bjørgulv Braanen

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

Mari Skurdal

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.

Anna Krokene