Leder

Eierskap

Mari Skurdal

I 1906 eide utlendinger tre av fire utbygde fosser i Norge, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Lokalt var det liten kunnskap om de teknologiske framskrittene som gjorde at fallende vann kunne omdannes til energi. Derfor var det relativt fritt fram for fossespekulanter å reise rundt og sikre seg fallrettigheter. I det politiske Norge begynte en hard kamp om regulering av eierskapet, med blant andre Venstres Gunnar Knudsen og Arbeiderdemokratenes Johan Castberg som prominente forkjempere for de nye konsesjonslovene. De krevde at utenlandske eiere måtte få innvilget konsesjon av myndighetene, og hjemfallsretten slo fast at eierskap etter konsesjonsperiodens utløp skulle overføres vederlagsfritt fra privat til statlig eie. Høyresida var motstandere av lovene og mente de utgjorde et grunnlovsstridig inngrep i den private eiendomsretten, men tapte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Mari Skurdal

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Mari Skurdal

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.

Bjørgulv Braanen