Leder

Eierskap

Mari Skurdal

I 1906 eide utlendinger tre av fire utbygde fosser i Norge, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Lokalt var det liten kunnskap om de teknologiske framskrittene som gjorde at fallende vann kunne omdannes til energi. Derfor var det relativt fritt fram for fossespekulanter å reise rundt og sikre seg fallrettigheter. I det politiske Norge begynte en hard kamp om regulering av eierskapet, med blant andre Venstres Gunnar Knudsen og Arbeiderdemokratenes Johan Castberg som prominente forkjempere for de nye konsesjonslovene. De krevde at utenlandske eiere måtte få innvilget konsesjon av myndighetene, og hjemfallsretten slo fast at eierskap etter konsesjonsperiodens utløp skulle overføres vederlagsfritt fra privat til statlig eie. Høyresida var motstandere av lovene og mente de utgjorde et grunnlovsstridig inngrep i den private eiendomsretten, men tapte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Velaug Hobbelstad Sælid

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.

Lars Vegstein

Perverst diplomati

11. september 1973 ble Chiles president Salvador Allende styrtet. Militærjuntaen som kastet den demokratisk valgte presidenten, hadde tung støtte fra USA. Henry Kissinger, som var både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver, deltok aktivt i forberedelsene til kuppet. Kissinger var òg en viktig støttespiller for Augusto Pinochet, generalen som ble diktator etter kuppet. Tre måneder etter kuppet ble Henry Kissinger overrakt Nobels fredspris i London.

Lars Vegstein