Leder

Styrk loven!

Det er lett å glemme hvordan gateprostitusjon fortonet seg, nå som den i mindre grad finner sted. Men før sexkjøploven ble innført i 2009, var prostitusjon en del av bybildet over hele Norge. Den var synlig for familier på bytur. Jenter og kvinner som gikk i sentrumsgater hvor prostitusjon var vanlig, opplevde stadig at biler sakte kjørte forbi, rullet ned vinduet og hørte om de tilbød sex eller andre seksuelle tjenester. Prostitusjon handler ikke bare om forholdet mellom kunde og prostituert. Den påvirker hele samfunnet og har betydning for samfunnssynet på kvinner, seksualitet og forholdet mellom kjønnene. Før jul anbefalte Straffelovrådet å avkriminalisere sexkjøp i Norge. Begrunnelsen er snever og formalistisk: Rådet mener salg av sex inngår i den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett. Et kjøpt samtykke, selv under svært ujevne maktforhold, er fortsatt et samtykke, anser rådet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.