Leder

Styrk loven!

Det er lett å glemme hvordan gateprostitusjon fortonet seg, nå som den i mindre grad finner sted. Men før sexkjøploven ble innført i 2009, var prostitusjon en del av bybildet over hele Norge. Den var synlig for familier på bytur. Jenter og kvinner som gikk i sentrumsgater hvor prostitusjon var vanlig, opplevde stadig at biler sakte kjørte forbi, rullet ned vinduet og hørte om de tilbød sex eller andre seksuelle tjenester. Prostitusjon handler ikke bare om forholdet mellom kunde og prostituert. Den påvirker hele samfunnet og har betydning for samfunnssynet på kvinner, seksualitet og forholdet mellom kjønnene. Før jul anbefalte Straffelovrådet å avkriminalisere sexkjøp i Norge. Begrunnelsen er snever og formalistisk: Rådet mener salg av sex inngår i den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett. Et kjøpt samtykke, selv under svært ujevne maktforhold, er fortsatt et samtykke, anser rådet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.