Dommerne i vår høyeste rettsinstans har avsagt sin dom om Fosen-saken for lenge siden. De har konkludert med at «vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen». Dermed er utbyggingen av vindkraft på Fosenhalvøya i Trøndelag i strid med artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som slår fast at urfolk ikke skal nektes retten til å utøve egen kultur. Reindrift inngår i kulturbegrepet. Dommen falt 11. oktober 2021, 500 dager før samiske aktivister og miljøforkjempere blokkerte inngangen til flere norske departementer i protest mot at regjeringen ikke etterlever dommen. Å prate om undergraving av rettsvesenet i utlandet faller regjeringen lett. Verre er det å føye seg etter en ubeleilig dom her hjemme.
Fosen-protestene har flere likheter med Alta-aksjonene på 1970- og 1980-tallet. Også da allierte miljøbevegelsen og samene seg mot utbyggingsiver som raserer natur og tradisjonelle levesett. Den gang som nå står konflikten om energi. I Høyesterett argumenterte selskapet som driver vindparken på Fosen med at hensynet til det grønne skiftet burde bli tillagt vekt av dommerne. Det ble avvist. Høyesterettsdommerne slår i stedet fast at vindparken kunne stått andre steder, som ikke var i konflikt med reindrifta, og gitt like grønn energi. En av nestorene innen samisk rett, professor emerita Kirsti Strøm Bull, sier det rett ut til VG: Fosen Vind valgte stedet det blåser mest og de kan tjene mest penger.
Regjeringen har i lang tid skjøvet saken foran seg. I det lengste har den forsøkt å finne avbøtende tiltak som kan gjøre vedtaket om å tillate vindmøllene gyldig likevel, uten å lykkes. Det er en merkelig form for rettspraksis. Situasjonen i dag er derfor at det ikke bare er aktivistene foran departementene som bedriver sivil ulydighet – det gjør sannelig regjeringen også. Turbinene går for fullt, selv om de er satt opp etter et vedtak som er kjent ugyldig i vår høyeste domstol. Politiet som i disse dager bærer bort aksjonister i Oslo sentrum, kunne derfor også tatt med et par ministre.