Leder

Skatteflukt fortsetter

Datteren til eiendomsutvikler Ivar Tollefsen, Ninja Tollefsen, flyttet like før jul i fjor til Lugano i Sveits. Med seg på reisen fikk hun verdier til 45 milliarder kroner, anslår nettavisa E24. Samtidig som hun flyttet, overførte nemlig Tollefsen senior alle b-aksjene i selskapet Fredensborg 1994 AS til datteren. Det tilsvarer ifølge anslag fra bladet Kapital 90 prosent av farens reelle formue. Tollefsen-familien føyer seg dermed til de mer enn 30 norske familiene som har sendt minst ett familiemedlem til det sentraleuropeiske fjellandet for å unnslippe den norske formuesskatten. E24 har tidligere analysert hvem det er som unndrar formuen norsk beskatning. Mer enn 20 av utflytterne er enten arvinger eller eiendomsinvestorer, slik som Tollefsen. De har mindre direkte tilknytning til en industribedrift, og det kan være lettere å forlate landet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.