Leder

Veivalg i Europas skjebnetid

Vladimir Putins problem er at det eurasiske fellesskapet han mener finnes, må tvinges gjennom med vold.

Mari Skurdal
KRIGENS BRUTALITET: En boligblokk ødelagt etter en russisk missilangrep i Dnipro i det sørøstlige Ukraina i januar. FOTO: UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE, AFP/NTBKRIGENS BRUTALITET: En boligblokk ødelagt etter en russisk missilangrep i Dnipro i det sørøstlige Ukraina i januar. FOTO: UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE, AFP/NTB

For ett år siden i dag satte Russlands president Vladimir Putin i gang en storstilt invasjon av nabolandet Ukraina. Russiske fly bombet millionbyer, samtidig som tanks rullet inn mot hovedstaden. Angrepet mot Kyiv ble slått tilbake, og i dag foregår kampene øst og sør i landet, hvor ukrainske og russiske styrker utkjemper blodige slag om kontrollen over byer og bygder. Dødstallene er usikre, men kan allerede være oppe i hundretusener. Antallet flyktninger teller flere millioner. Russlands president hevdet i en tale kringkastet til hele landet tirsdag at krigen er nødvendig og vil vinnes. Skjønt: Han kaller fortsatt krigen en militær spesialoperasjon, satt i gang for å gjenforene hjemlandet og utrydde trusselen fra nynazist-regimet i Kyiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.

Mari Skurdal

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal