Leder

Veivalg i Europas skjebnetid

Vladimir Putins problem er at det eurasiske fellesskapet han mener finnes, må tvinges gjennom med vold.

KRIGENS BRUTALITET: En boligblokk ødelagt etter en russisk missilangrep i Dnipro i det sørøstlige Ukraina i januar. FOTO: UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE, AFP/NTBKRIGENS BRUTALITET: En boligblokk ødelagt etter en russisk missilangrep i Dnipro i det sørøstlige Ukraina i januar. FOTO: UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE, AFP/NTB

For ett år siden i dag satte Russlands president Vladimir Putin i gang en storstilt invasjon av nabolandet Ukraina. Russiske fly bombet millionbyer, samtidig som tanks rullet inn mot hovedstaden. Angrepet mot Kyiv ble slått tilbake, og i dag foregår kampene øst og sør i landet, hvor ukrainske og russiske styrker utkjemper blodige slag om kontrollen over byer og bygder. Dødstallene er usikre, men kan allerede være oppe i hundretusener. Antallet flyktninger teller flere millioner. Russlands president hevdet i en tale kringkastet til hele landet tirsdag at krigen er nødvendig og vil vinnes. Skjønt: Han kaller fortsatt krigen en militær spesialoperasjon, satt i gang for å gjenforene hjemlandet og utrydde trusselen fra nynazist-regimet i Kyiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Urovek­kende utvikling

Stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen. Eventuelle endringer må godkjennes av et særskilt tilsyn for stiftelser etter strenge regler. Ifølge Stiftelsesloven er det bare mulig hvis formålet er åpenbart unyttig, i strid med hensikten eller åpenbart uheldig, for eksempel dersom formålet er utdatert på grunn av samfunnsmessige endringer. Er det tilfellet for Fritt Ord? Det er det god grunn til å stille spørsmål om. Styreleder Bård Vegar Solhjell og leder Knut Olav Åmås gjennomfører nå en stor endringsprosess i stiftelsen, uten at vilkårene for å forandre formålet øyensynlig er oppfylt.

Kinoens død

Fredag kom nyheten om at Netflix vil kjøpe deler av Warner Bros. for 82,7 milliarder dollar. Hvis fusjonen blir godkjent, betyr det at tek- og strømmeselskapene har fullført sin erobring av «Old Hollywood»: Comcast kjøpte Universal i 2009, Amazon slukte MGM i 2022, og tidligere i høst ble Paramount overtatt av Oracle-arving David Ellison. Sistnevnte la også inn et bud på Warner Bros., men ble altså distansert av Netflix på oppløpssida. Dét er mange amerikanere lettet over – særlig fordi Trump-vennen Ellison gjerne ønsket seg nyhetskanalen CNN på kjøpet. Men kombinasjonen av Netflix og Warner Bros.

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.