Leder

Veivalg i Europas skjebnetid

Vladimir Putins problem er at det eurasiske fellesskapet han mener finnes, må tvinges gjennom med vold.

Mari Skurdal
KRIGENS BRUTALITET: En boligblokk ødelagt etter en russisk missilangrep i Dnipro i det sørøstlige Ukraina i januar. FOTO: UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE, AFP/NTBKRIGENS BRUTALITET: En boligblokk ødelagt etter en russisk missilangrep i Dnipro i det sørøstlige Ukraina i januar. FOTO: UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE, AFP/NTB

For ett år siden i dag satte Russlands president Vladimir Putin i gang en storstilt invasjon av nabolandet Ukraina. Russiske fly bombet millionbyer, samtidig som tanks rullet inn mot hovedstaden. Angrepet mot Kyiv ble slått tilbake, og i dag foregår kampene øst og sør i landet, hvor ukrainske og russiske styrker utkjemper blodige slag om kontrollen over byer og bygder. Dødstallene er usikre, men kan allerede være oppe i hundretusener. Antallet flyktninger teller flere millioner. Russlands president hevdet i en tale kringkastet til hele landet tirsdag at krigen er nødvendig og vil vinnes. Skjønt: Han kaller fortsatt krigen en militær spesialoperasjon, satt i gang for å gjenforene hjemlandet og utrydde trusselen fra nynazist-regimet i Kyiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Mari Skurdal

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal