Intervju

Kooperativ

Gorillaz har vore med på å normalisera sam­arbeidskulturen i popen, meiner Damon Albarn.

UNGDOMMELEG: Damon Albarn fyller 55 i neste månad. Foto: Warner MusicUNGDOMMELEG: Damon Albarn fyller 55 i neste månad. Foto: Warner Music

Svart caps, dongerijakke, briller, halskjede – Damon Albarn fyller 55 i neste månad, men ser bestemt ungdommeleg ut, i ei blanding av try-hard -klesstil og det faktum at han rett og slett held seg veldig godt. Over Zoom-linje frå London verkar han fyrst å kjeda seg, men kviknar til etter kvart. Og for all del: Gorillaz har hatt for vane å gjera fleire intervju in character – som animerte karakterar – så det er fyrst og fremst ein letnad at Albarn er seg sjølv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.