Leder

Skremmebilde

Striden om kutt i Sykehus-Norge nådde en ny milepæl i går, da det ble klart at 19 av 24 intensivsykepleierne ved en avdeling ved Oslo universitetssykehus har sagt opp eller er i ferd med å si opp. Avdelingen for thoraxkirurgi opererer hjerter, lunger og kar, og sykepleierne er spesialiserte og svært ettertraktede. Årsaken til de mange oppsigelsene er ifølge TV 2 uenigheter om nedskjæringer ved sykehuset. Oslo universitetssykehus planlegger å kutte rundt 500 årsverk framover, og på den aktuelle avdelingen står striden om sommerstenging og endringer i turnusarbeidet. Ifølge konserntillitsvalgt Rolf-Arne Oxholm har ansatte fram til nå hatt hjemmevakt hver fjerde helg, men får nå tilstedevakt hver tredje helg. Han sier at ansatte over tid har advart ledelsen mot å innføre slike endringer uten god dialog, og at oppsigelsene derfor ikke bør overraske sykehusledelsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.