Leder

Streikevinter

Mari Skurdal

I Frankrike tok opp mot to millioner mennesker til gatene forrige uke i protest mot at president Emmanuel Macron vil heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. I et land med store klasseforskjeller og store skiller i forventet levealder vil pensjonsreformen først og fremst gjelde dem som har stått lengst i arbeidslivet og ligger an til å få færrest år som pensjonister. Lavtlønte franskmenn sliter allerede med høye priser på mat, strøm og drivstoff. Derfor er reaksjonene på pensjonsforslaget såpass sterke. I en vanskelig tid kommer ikke myndighetene til unnsetning, men innskrenker opparbeidede rettigheter for folk som sliter. Den opplevelsen er ikke bare begrenset til Frankrike. I Storbritannia streiker sjukepleiere, jernbanearbeidere og ambulansepersonell. De krever mer lønn og bedre vilkår. Regjeringen svarer med å begrense streikeretten. I Tyskland demonstrerer postarbeidere for en 15 prosent heving av grunnlønna.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Dyrtid­s­jokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger. Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid.

Bjørgulv Braanen

Etter­krigstida er over

Uten noen holdbar begrunnelse har Israel og USA gått til en brutal angrepskrig mot Iran. President Donald Trump slår stadig nye rekorder i krigsforbryterske, stormannsgale og mafiøse trusler, som til sammenlikning gjør politiske ledere i Russland, Kina og endog Iran, til nærmest siviliserte, ansvarlige og forutsigbare aktører – ledere som det både går an å forhandle og inngå avtaler med. Trump nådde et nytt bunnpunkt i påskeuka da han skrev: «Åpne det jævla stredet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete – BARE VENT! Priset være Allah. President DONALD J. TRUMP». Tidligere har han truet med å bombe Iran tilbake til steinalderen.

Bjørgulv Braanen

April och tystnad

Våren ligger öde. Det sammetsmörka diket krälar vid min sida utan spegelbilder. Det enda som lyser är gula blommor. Jag bärs i min skugga som en fiol i sin svarta låda.