Leder

Streikevinter

I Frankrike tok opp mot to millioner mennesker til gatene forrige uke i protest mot at president Emmanuel Macron vil heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. I et land med store klasseforskjeller og store skiller i forventet levealder vil pensjonsreformen først og fremst gjelde dem som har stått lengst i arbeidslivet og ligger an til å få færrest år som pensjonister. Lavtlønte franskmenn sliter allerede med høye priser på mat, strøm og drivstoff. Derfor er reaksjonene på pensjonsforslaget såpass sterke. I en vanskelig tid kommer ikke myndighetene til unnsetning, men innskrenker opparbeidede rettigheter for folk som sliter. Den opplevelsen er ikke bare begrenset til Frankrike. I Storbritannia streiker sjukepleiere, jernbanearbeidere og ambulansepersonell. De krever mer lønn og bedre vilkår. Regjeringen svarer med å begrense streikeretten. I Tyskland demonstrerer postarbeidere for en 15 prosent heving av grunnlønna.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen.

Hilsen fra barnehagen

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved.

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten. Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger.