Leder

Streikevinter

I Frankrike tok opp mot to millioner mennesker til gatene forrige uke i protest mot at president Emmanuel Macron vil heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. I et land med store klasseforskjeller og store skiller i forventet levealder vil pensjonsreformen først og fremst gjelde dem som har stått lengst i arbeidslivet og ligger an til å få færrest år som pensjonister. Lavtlønte franskmenn sliter allerede med høye priser på mat, strøm og drivstoff. Derfor er reaksjonene på pensjonsforslaget såpass sterke. I en vanskelig tid kommer ikke myndighetene til unnsetning, men innskrenker opparbeidede rettigheter for folk som sliter. Den opplevelsen er ikke bare begrenset til Frankrike. I Storbritannia streiker sjukepleiere, jernbanearbeidere og ambulansepersonell. De krever mer lønn og bedre vilkår. Regjeringen svarer med å begrense streikeretten. I Tyskland demonstrerer postarbeidere for en 15 prosent heving av grunnlønna.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.