Forrige uke kostet en pakke Gilde stjernebacon 27,80 kroner på Coop Extra. Samme vare er denne uka priset til 37,90. En pakke havregryn har økt med fire kroner, én kilo Norvegia-ost med elleve kroner og en Stratos-sjokolade har blitt fire kroner dyrere den og, ifølge avisa Nationens prissjekk. Denne uka skjedde nemlig det som dagligvarebransjen har varslet om lenge: Prisen på mat spratt i været, og det langt mer enn den generelle prisstigningen. I desember var konsumprisindeksen på 5,9 prosent, mens matprisveksten ble målt til 11,5 prosent. Dagens Næringsliv anslår at denne ukas prisøkninger på mat utgjør en oppgang på ytterligere ti prosent.
Spørsmålet er hvem som tjener på prisveksten. Norges Bondelag påpeker i Nationen at det er full åpenhet om hva bøndene tjener, men høyst uklart hvem som tar ut pengene i andre ledd. Én av grunnene til at det er så vanskelig å få innblikk i hvor pengene går, er at de få, store dagligvarekonsernene eier så mange ledd i matkjeden. De er leverandør, distributør, grossist og salgsavdeling. Det er likevel liten tvil om hvem som blir rike på mat i Norge. Ifølge Dagens Næringsliv har for eksempel Norgesgruppen og Reitan forbedret sine årlige overskudd før skatt med over fire milliarder kroner, en oppgang på 60 prosent, mellom 2017 og 2021.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har gjentatte ganger bedt konsernene vise samfunnsansvar. Et slags svar fikk han i fjor høst da Magnus Reitan, som eier én tredel av Reitan-konsernet, overførte 20 milliarder kroner til barna Kristoffer og Viktoria Reitan, som er bosatt i Sveits. De norske dagligvarekonsernene er få og mektige. Monopoliseringen og deres stadig større kontroll over alle deler av matproduksjonen er en politisk utfordring som få har våget å røre ved. I Dagens Næringsliv foreslår Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen at myndighetene bryter opp konsernene. Norgesgruppen aleine har i dag 44 prosent av markedet, påpeker hun. Det er et forslag konkurransemyndigheter og regjering absolutt bør vurdere.