Julie Amundsen har delt denne artikkelen med deg.

Julie Amundsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Hodeløst!

Kulturminister Anette Trettebergstuen går videre med planene om å utrede et nytt teaterbygg i hovedstaden. Det skal ligge på Tullinløkka, mellom Historisk museum og det fraflyttede Nasjonalgalleriet, som en delvis underjordisk moderne scene. Planen innebærer å bruke deler av det gamle Nasjonalgalleriet til publikums- og formidlingsarealer og kontorplasser for teaterfolket. I tillegg skal det ærverdige Nationaltheatret rehabiliteres, ifølge de nåværende løftene, selv om teatersjefen sier til Aftenposten at det ikke vil trenge hele bygningen, men kan basere seg på «samdrift med andre aktører». Statsbygg planlegger å bruke ett år på utredningen, så regjeringen kan ta en endelig beslutning i 2024.

«Det bør sitte langt inne å flytte ut av Nationaltheatret.»

Er det noe Norge og Oslo ikke trenger, så er det at enda et eldre praktbygg skrotes til fordel for nok et milliardbygg i hovedstaden, ikke minst i en tid der regjeringen for øvrig forteller at alle må stramme inn livreima. Dessuten er det trist å la Henrik Bulls flotte gamle bygning, med sin fantastiske plassering i Studenterlunden, bli en paviljong med bare delvis teaterdrift. Hvis det i det hele tatt overlever som offentlig bygg når millionkostnadene på Tullinløkka begynner å balle på seg. Trettebergstuen snakker i Aftenposten om «teaterets behov for moderne scener». Det er forståelig at teaterfolket ønsker seg det siste innen sceneteknikk og muligheter, men er det tilstrekkelig til å kalle det «et behov»? Er det ikke snarere et uttrykk for et overflodssamfunn, hvor Norge altfor ofte skal ha det største og beste av det meste?

De gamle bygningene som har definert hovedstaden, har også en egenverdi. De fører linjer tilbake i historien. Nationaltheatret står der det står fordi Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson hadde skrevet seg inn i teaterhistorien og dermed hadde tyngde da i brev til Stortinget krevde den sentrale beliggenheten. Det bør sitte langt inne for politikere å flytte hovedvirksomheten ut av et slikt staselig bygg. En så hodeløs idé bør ikke engang utredes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Melkøya

Elektrifisering av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest er en svært god idé. Det er Norges fjerde største utslippspunkt, og en strømbasert løsning vil redusere CO₂-utslippene med 850.000 tonn. Problemet er at omlegging fra gass vil innebære en økning av kraftforbruket på 360 MW. Hvis det ikke bygges ny kraft, vil det ifølge Volt Power Analytics doble strømprisene i Nord-Norge, og andre industrisatsinger vil ikke bli tilgodesett med strøm. Ifølge kraftanalytiker Olav Johan Botnen vil elektrifisering av Melkøya uten ny kraft føre til negativ kraftbalanse i Nord-Norge – altså mer forbruk enn produksjon. Ap/Sp-regjeringens svar i august 2023 ble et ja til elektrifisering, kombinert med et gedigent kraftløft for Finnmark. Det ble lovet økt kraftproduksjon tilsvarende det LNG-anlegget vil bruke.

Det holder nå

Mette-Marit, og for så vidt også kronprins Haakon og deres stab ved Slottet, viste manglende dømmekraft da kronprinsessa inngikk i en forbindelse med den straffedømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Det er ingen unnskyldning at en rekke andre også lot seg sjarmere, dupere og bestikke av den storpolitiske nettverksbyggeren. Kontakten med Mette-Marit bidro til å styrke hans legitimitet da han forsøkte å gjenvinne sin posisjon etter straffesaken i 2008, da han ble dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av flere mindreårige jenter. De høyst kritikkverdige forholdene i samrøret med Epstein krever et kritisk søkelys fra pressen, som det faktum at hun bodde i hans hus på Palm Beach sammen med meditasjonsguruen Myoshin. Også mistanker om eventuell økonomisk «smøring» har offentlighetens interesse, som da Epstein trakk kortet for nesten 40.000 kroner samme dag som Mette-Marit og en annen kvinne var med ham på shopping i luksusvarehuset Bergdorf Goodman i New York. Det er også kritikkverdig at Mette-Marit har sagt at hun avsluttet kontakten i 2013, mens det egentlig skjedde i 2014. Hun har også underspilt hvor tett den var. Til tross for disse feilvurderingene fra kronprinsessa begrunner ikke det utilbørlig grafsing i samtaler av utpreget privat karakter, som ikke har noe i offentligheten å gjøre.

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en skatteyter som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste han rundt på campingtur i Norge med familien for å befare utbyggingsprosjektene. Da en hotelleier i Sogn og Fjordane tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men Brofoss takket nei.