Leder

Våpenstøtte

Lars Vegstein

Historiker Lars Borgersrud, stortingsvara Terje Kollbotn og fagforeningsmann Boye Ullmann har startet en interessant debatt i Rødt. Veteranene går inn for at Rødt skal støtte de norske våpenbidragene til Ukraina. «Ukrainerne er helt avhengig av luftvern for å beskytte infrastrukturen og befolkning mot terrorbombing fra raketter og droner. Vi må endre politikk», sa Kollbotn i Klassekampen lørdag. I dag er Rødt motstander av våpenhjelpa til Ukraina. Det bygger blant annet på prinsippet om at Norge ikke selger våpen til krigførende stater. Før Vladimir Putin angrep Ukraina i fjor, var det brei enighet om den regelen på Stortinget. Det er ikke risikofritt å sende våpen til land som er i krig. Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit argumenterte i mars for at norske våpenleveranser senker terskelen for at Russland krenker norsk suverenitet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Leder

Makta rår

I dag er det tre år siden Russlands president Vladimir Putin satte i gang fullskalainvasjonen av Ukraina. Det Putin antakelig så for seg som en rask militær seier, ble ikke det. Ukrainerne kjempet imot og gjenerobret i løpet av 2022 noen av områdene russiske styrker hadde tatt kontroll over. De menneskelige omkostningene av krigen har vært enorme. Ingen av partene oppgir dødstall, men ifølge uavhengige anslag fra ulike kilder er flere hundre tusen mennesker drept. Flere millioner ukrainere har flyktet ut av landet. Invasjonen av Ukraina ble fordømt av nesten alle land i verden, inkludert USA, med henvisning til folkerettens bestemmelser om staters suverenitet og territorielle integritet.

Ida Søraunet Wangberg

Ytre høyres fiende­bil­de

Under tittelen «Ikke et ord i norske medier om Doge-planen» skriver Dagsavisens nye kommentator Cornelia Kristiansen om en artikkel den amerikanske avisa The Washington Post publiserte noen dager i forveien. Artikkelen omtaler strategien til USAs nye effektiviseringsdepartement, som tek-milliardær Elon Musks unge disipler nå følger mens de inntar den ene statsinstitusjonen etter den andre. Artikkelen gir en interessant bakgrunn for hendelsene som dag for dag utspiller seg i USAs føderale institusjoner. Hvorfor nøyer ikke Kristiansen seg med det? Hvorfor legger hun på en underliggende anklage mot norske medier, om at de enten ikke følger med eller endatil bevisst unnlater å rapportere innholdet i artikkelen? På sosiale medier sitter slike anklager svært løst, og de kommer ikke lenger bare fra ytre høyre-profiler som anklager the mainstream media for å underslå presserende temaer. Da forfatter og mangeårig skribent hos oss Jonas Bals i et leserinnlegg i Aftenposten anklaget avisa for å bruke forskjønnende ord om ytterliggående høyreaktører, var overskriften «Medienes beskrivelser av høyrekreftene er basert på en løgn». Ikke reint få personer på norsk venstreside delte også opprørte meldinger på Facebook etter skoleskytingen i Örebro i Sverige, hvor budskapet var at medier og politi ikke forteller folk sannheten – at gjerningsmannen hadde rasistiske motiver.

Mari Skurdal

Bekymret for ulikhet?

Høyre vil stramme inn innvandrings- og integreringspolitikken i Norge, og tirsdag la partiet fram en rekke forslag for Stortinget. Partiet ønsker blant annet å skjerpe kravene til permanent oppholdstillatelse. Ifølge Høyre bør søkere kunne dokumentere minst fire års selvforsørgelse gjennom arbeid for å få permanent opphold. Forsørgerkravet ved familiegjenforening skal også økes, og dessuten vil Erna Solbergs parti utrede å stille strengere krav til kyndighet i norsk språk. Høyre vil også utrede et system for tredjelandsplassering av personer med beskyttelsesbehov. De konkrete innstrammingene er en sak i seg selv.

Mari Skurdal