Leder

Våpenstøtte

Historiker Lars Borgersrud, stortingsvara Terje Kollbotn og fagforeningsmann Boye Ullmann har startet en interessant debatt i Rødt. Veteranene går inn for at Rødt skal støtte de norske våpenbidragene til Ukraina. «Ukrainerne er helt avhengig av luftvern for å beskytte infrastrukturen og befolkning mot terrorbombing fra raketter og droner. Vi må endre politikk», sa Kollbotn i Klassekampen lørdag. I dag er Rødt motstander av våpenhjelpa til Ukraina. Det bygger blant annet på prinsippet om at Norge ikke selger våpen til krigførende stater. Før Vladimir Putin angrep Ukraina i fjor, var det brei enighet om den regelen på Stortinget. Det er ikke risikofritt å sende våpen til land som er i krig. Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit argumenterte i mars for at norske våpenleveranser senker terskelen for at Russland krenker norsk suverenitet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.