Leder

Billig i dyrtid

Kvelden før kvelden meldte tidligere statsminister Erna Solberg i VG at Jonas Gahr Støre «svikter de svakeste». Eksempelet hun brukte, var at regjeringen fjerner ordningen med fritt behandlingsvalg innen rusomsorg og psykisk helse. Men når regjeringen tar bort private aktørers frie etableringsrett, handler det om en høyst nødvendig styrking av det offentlige tilbudet, om å få bort useriøse aktører og om å gi alle de samme mulighetene. En evaluering fra Universitetet i Oslo har vist at ordningen med fritt behandlingsvalg ikke har fungert. Ventetida har ikke gått ned, og helsetjenesten har ikke blitt mer effektiv. Å styrke det offentlige tilbudet er ikke å ramme de svakeste. Tvert imot.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

Organisert uenighet

I opptakten til årets 8. mars har diskusjonene gått varmt mellom kvinnesaksaktivister. Hva er den «rette» feminismen, og hvem forvalter den? Skal feminisme vektlegge minoriteters erfaringer og rettigheter, etter prioritere politiske saker som angår flertallet av kvinner? Den som har fulgt med noen år, vet at spørsmål rundt hva kjønn egentlig er, har fått en slags hovedrolle i feministiske debatter, ikke minst på nett. Disse debattene skal få fortsette, for all del. Samtidig er det verdt å huske at det aldri har eksistert én kvinnebevegelse, som er enig om absolutt alt. Den erkjennelsen har lagt grunnlaget for organiseringen av kvinnedagen.

Gamle kamper om igjen

På kort tid har alle blitt enige om at opprustning er det eneste riktige, koste hva det koste vil. Vel, nesten i hvert fall. For når det kommer til stykket, vil de fleste hente penger ved å kutte i budsjettposter de uansett er imot. Unge Venstre peker på sykelønnsordningen og dyre veiprosjekter. Disse kuttene smerter ikke Venstres ungdomsparti nevneverdig, for sakene er allerede programfestet politikk for inneværende periode. Også Unge Høyre og Senterungdommens foreslåtte kutt i klimatiltak passer godt overens med uttalt politikk.

Et kapret diplomati

«Diplomati er å skjønne hvordan motparten tenker, og få til så mye som mulig av det man selv mener er viktig, innenfor den andres mulighetsrom», skrev Russland-forsker Julie Wilhelmsen i Aftenposten i går. Akkurat nå, mener hun, er diplomatiet for å løse Ukraina-krigen i ferd med å kuppes av Donald Trump og Vladimir Putin. Hva skal Norge og Europa gjøre da? Prinsipielt og moralsk er det åpenbart riktig å presse aggressoren Russland tilbake til situasjonen før annekteringen av Krym i 2014. På kort sikt er det likevel lite realistisk, særlig når USA stanser våpenstøtte og etterretningshjelp til Ukraina. Europeiske planer om opprustning ligger årevis fram i tid. Uansett hvor tapre ukrainske soldater er, er det vanskelig å slå Russland uten amerikansk støtte.