USA har verdens dyreste helsevesen. Ifølge en rapport fra stiftelsen The Commonwealth Fund brukes 17 prosent av USAs brutto nasjonalprodukt på helsetjenester. I Norge er andelen 10 prosent. Likevel har amerikanerne dårligere tilgang til helsehjelp, kortere levealder og høyere barnedødelighet. En viktig grunn er at de enorme summene brukes på helt andre ting enn helsehjelp. Næringslivet får for det første en del av kaka i form av profitt fra det privatiserte helsevesenet. Privatiseringsmodellen fører for det andre med seg et veldig byråkrati som skal kontrollere pasienters forsikringsstatus og rettigheter. Ifølge konsulentbyrået McKinsey utgjør reine administrasjonskostnader rundt 1 billion dollar eller 25 prosent av de totale helseutgiftene. Det er litt mindre enn Oljefondet – i året.