Leder

Politisk verksted

Landsorganisasjonen i Norge, som ble stiftet som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon i 1899, er denne uka samlet til kongress. Noen organisasjoner og politiske partier gjør unna sine landsmøter på et par dager, men LO setter av en hele uke til debatt om handlingsprogram, organisasjonsspørsmål og politiske uttalelser. Forut for kongressen har det vært en brei drøfting av sakene i hele organisasjonen, som nå teller over én million medlemmer. Fagbevegelsen er arbeidsfolks viktigste redskap for politisk makt og innflytelse, og kongressen er verkstedet der politikken meisles ut.

«Organisasjonsgraden må opp.»

Fagbevegelsen harspilt en enormt viktig rolle i Norge, spesielt siden kriseforliket, hovedavtalen og Nygaardsvold-regjeringen på midten av 1930-tallet, da bærebjelkene i den norske modellen kom på plass. LO står overfor mange utfordringer, men organisering er den aller viktigste. I mange bedrifter er nesten alle organisert, men i noen bransjer er det få og fagbevegelsens kampkraft deretter. Uten organisering og tariffavtaler går arbeidslivet raskt tilbake til start, som LO-nestleder Sissel Skoghaug sa i går, med henvisning til andre land, som USA.

Det store spørsmålet på årets kongress er AFP-ordningen, der det er uenighet om veien videre. AFP var opprinnelig en tidligpensjon, en sliterpensjon for dem som måtte gå tidlig av, men har blitt en tilleggspensjon for alle. I stedet for å utjevne forskjeller bidrar dagens AFP til å øke dem. Et stort problem er også de mange som faller utenfor ordningen. Steinar Krogstad, den andre nestlederen, viste til at mange har ment at den norske modellen er skjør i konkurranse med andre land, men det var de nordiske landene som klarte seg best under finanskrisa. Modellen viste seg å være alt annet enn skjør. Også han la vekt på organisering. Kampen for heltid, mot midlertidighet og frislipp for innleie er sentralt for å opprettholde det organiserte arbeidslivet. Det er mye enklere å ha et fellesskap og levende klubber når folk er fast ansatt. Det er som Stig Holmås skriver: «Jeg etterlater mine barn dette diktet/ for at de skal lære å elske vindene, havet,/ den søte lukten av stor kjærlighet, –/ og fagforeningene. / Uten dem hadde vi ingenting.»

Leder

Frihets­våren

I dag er det 80 år siden den andre verdenskrigen tok slutt. Det var den mest dødelige krigen i menneskehetens historie – tapene overgikk selv de mongolske invasjonene på 1200-tallet. Krigen var en sivilisasjonskamp for folk og nasjoner mot et ekspanderende og fascistisk Hitler-Tyskland, som ville legge verden under seg og i lenker. Rundt 70 millioner mennesker døde, hvorav 9–11 millioner i tyske konsentrasjonsleirer. Spesielt store ofre i kampen mot nazismen ytet Sovjetunionen, der over 27 millioner liv gikk tapt, 16 prosent av befolkningen. De allierte, med Sovjet, USA og Storbritannia i spissen, hadde lyktes i å nedkjempe Hitler-Tyskland, som gjennom diktatur, folkemord og okkupasjon hadde lagt Europa under sin jernhæl. Da det så som mørkest ut i 1942, strakte det tredje riket seg fra Frankrike i vest til Volga i øst, og fra Norge i nord til Nord-Afrika i sør.

Folkemakt og pengemakt

Peggy Hessen Følsvik tegnet opp lange politiske linjer i sin siste tale som LO-leder i går. Hun startet med å fortelle om da hele LOs sekretariat ble arrestert av tyske okkupanter i september 1941. LO-jurist Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm ble dømt til døden og henrettet. «Stilt opp foran tyske geværer synger de to ‘Ja, vi elsker dette landet’, helt til skuddene faller – og sangen stilner», fortalte Følsvik en fullsatt sal. Under LO-kongressen er det 80 år siden tyskerne kapitulerte, og Norge igjen ble fritt. Den avtroppende LO-lederen trakk paralleller til vår tid, hvor høyreekstreme og nyfascistiske bevegelser rører på seg igjen.

Uro i Oslo-skolen

Nesten 2000 elever, lærere, foreldre, besteforeldre og andre støttespillere marsjerte i Oslos gater 1. mai mot Utdanningsetatens forslag til ny skolestruktur i hovedstaden. Etaten har foreslått å legge ned fem skoler, Maridalen, Sørkedalen, Trosterud, Nordpolen og Møllergata, mens Majorstuen skal avvikles som barneskole. Bakgrunnen for nedleggingsforslaget er framskrivninger som peker mot en viss svekkelse av elevgrunnlaget, etter en gradvis økning de siste årene. Samtidig understreker etaten at slike befolknings­framskrivninger over en tjueårsperiode er beheftet med stor usikkerhet. I dag fungerer skolene som lim i bydelene og gjør det attraktivt for familier med barn å bo der. Det er spesielt viktig i sentrumsnære byområder, der familier har valgt å flytte ut når barna kommer i skole­alder.