Leder

Folkets nei

Mari Skurdal
  • Under Stortingets ekstraordinære strømmøte mandag var Eidsvolls plass fylt av demonstranter som krevde en ny kraftpolitikk. I takt med stigende strømpriser har også protestene mot dagens kraftregime vokst i befolkningen. Blant dem som møtte opp på plenen foran nasjonalforsamlingen, var forbundene bak Industriaksjonen, næringslivsledere, flere lokale LO-foreninger og representanter for Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm». Lederen for den alternative energikommisjonen, Gerd-Liv Valla, deltok, og tidligere leder i Fagforbundet Jan Davidsen var hovedtaler. Ingen fra dagens LO-ledelse var til stede. LO-leder Peggy Hessen Følsviks begrunnelse for det er todelt: For det første vil hun ikke demonstrere sammen med folkene bak «Vi som krever billigere strøm», som hun mener er høyrevridde. For det andre mener hun demonstrasjonen hadde «et sterkt innslag av ‘nei til EU’».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Oljefondet får refs

Nylig landet en fersk rapport på skrivebordet til finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Avsenderen var Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene. Rapporten med navnet «Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordøkonomi» refser Oljefondets investeringer i Israel. Med rapporten fulgte også et brev der Albanese utdyper kritikken mot Norge som «spiller en avgjørende rolle i å legitimere og normalisere Israels ulovlige tilstedeværelse på det okkuperte palestinske territoriet». I en tale til FNs menneskerettighetsråd i går anklaget Albanese Israel for å være ansvarlig for et av de verste folkemordene i moderne historie. Nå er spørsmålet hva regjeringen foretar seg i møte med kritikken fra Albanese. For LO, Rødt, SV og sentrale deler av Arbeiderpartiet er svaret enkelt: Oljefondet må ut av Israel.

Anna Krokene

Kunn­skaps­løs skoleplan

Dagens barn tilbringer mer tid i klasserommet enn noen generasjon før dem. Da skoleforsker Elise Farstad Djupedal tok for seg hvordan timeplanene har endret seg i perioden 1987–2008, gjorde hun en sjokkerende oppdagelse: Antallet timer i grunnskolen økte fra 6327 til 7686. Det tilsvarer en økning på to hele skoleår. Det første av disse to årene kom da seksåringene måtte begynne på skolen. Det andre er fordelt jevnere i grunnskoleløpet, men primært i form av mer klasseromsundervisning i lesing, matte og naturfag. Ideen bak denne institusjonaliseringen av barndommen er at norske barn må lære mer for å henge med i «kunnskapssamfunnet». Problemet er bare at mer skole ikke har fungert.

Lars Vegstein

Står opp mot taxiappene

Når det plinger i telefonen til taxisjåfør Abid Alshamat må han tenke fort. Som selvstendig næringsdrivende sjåfør for det appbaserte selskapet Bolt, må han velge å takke ja eller nei til hvert oppdrag. Friheten strekker seg imidlertid ikke langt: Det er Bolt som bestemmer hvor mye hver tur koster, og takker han nei til et oppdrag, synker scoren hans i appen. Det kan igjen føre til at han stenges ute fra appen for en periode. Altfor mange sjåfører på veiene, dårlige vilkår og kaostilstander: Advarslene var mange i forkant av Erna Solbergs taxireform. I november 2020 var den likevel et faktum. Frislippet i taxinæringen ga fritt spillerom til at utenlandske app-selskaper kunne etablere seg.

Anna Krokene