Leder

Vendepunkt?

Mari Eifring
  • Den ukrainske motoffensiven i Kharkiv-området, nordøst i landet, har vært overraskende vellykket. Ukrainske styrker har i løpet av bare noen dager gjenerobret flere russisk-okkuperte byer i nordøst og svekket russernes forsyningslinjer langs jernbanen. Som Klassekampen skriver i dagens avis, omtaler flere militæreksperter utviklingen som det største som har skjedd i krigen siden Russland trakk seg tilbake fra Kyiv. En konsekvens av dette foreløpige tilbakeslaget for russerne er at den interne kritikken av den feilslåtte krigsstrategien ser ut til å bli stadig mer synlig og høylytt. Selv den trofaste Putin-støttespilleren Ramzan Kadyrov, presidenten av den tsjetsjenske republikken, kritiserte det russiske militæret for tilbaketrekningen. Han sa ifølge Financial Times at «dersom strategien ikke ble endret, ville han selv snakke med ledelsen i landet». I går meldte Russland at de var tilbake på offensiven og hadde gjennomført flere angrep på ukrainske styrker i området og sør i landet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Mari Skurdal

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Bendik Wold

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal