Leder

Vendepunkt?

Mari Eifring
  • Den ukrainske motoffensiven i Kharkiv-området, nordøst i landet, har vært overraskende vellykket. Ukrainske styrker har i løpet av bare noen dager gjenerobret flere russisk-okkuperte byer i nordøst og svekket russernes forsyningslinjer langs jernbanen. Som Klassekampen skriver i dagens avis, omtaler flere militæreksperter utviklingen som det største som har skjedd i krigen siden Russland trakk seg tilbake fra Kyiv. En konsekvens av dette foreløpige tilbakeslaget for russerne er at den interne kritikken av den feilslåtte krigsstrategien ser ut til å bli stadig mer synlig og høylytt. Selv den trofaste Putin-støttespilleren Ramzan Kadyrov, presidenten av den tsjetsjenske republikken, kritiserte det russiske militæret for tilbaketrekningen. Han sa ifølge Financial Times at «dersom strategien ikke ble endret, ville han selv snakke med ledelsen i landet». I går meldte Russland at de var tilbake på offensiven og hadde gjennomført flere angrep på ukrainske styrker i området og sør i landet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.

Bjørgulv Braanen

Et skjebne­fel­lesskap

Krigene i Gaza og Ukraina er låst i et uheldig skjebnefellesskap. Europeiske statsledere ser det som avgjørende for kontinentets sikkerhet at Russland ikke går vinnende ut av angrepskrigen mot Ukraina. Samtidig innser de at Europa er avhengig av USA for å stagge Russland på slagmarken og stable på beina sikkerhetsgarantier ved en fredsavtale. USAs president Donald Trump er en ustabil partner, og den rådende europeiske strategien i møte med ham er overdreven smiger, for vurderingen er at veien til resultater er å innynde seg. Det gjelder å trå forsiktig, så ikke Trump surner, svikter Ukraina eller innfører straffende tollsatser. Russland later ikke til å være altfor nervøs.

Mari Skurdal

Avmaktas aktivisme?

I en kommentar i Minerva sukker ansvarlig redaktør Nils August Andresen oppgitt over SVs OIjefond-ultimatum til Arbeiderpartiet. SV-leder Kirsti Bergstø vil bare forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Ap dersom Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om israelske krigsforbrytelser. Minerva-redaktøren mener utspillet er ødeleggende for norsk politikk, fordi det vrir oppmerksomheten vekk fra saker norske politikere kan styre og til en sak Norge har fint liten innflytelse over. Han mener SV gjør hele norsk politikk til et «gissel» for sin Gaza-sak – en meget spesiell begrepsbruk gitt konteksten. Det kan stilles spørsmål ved hvor lurt et slikt ultimatum er. Det er likevel ikke det største problemet med Andresens kommentar. Minerva-redaktøren er overbevist om at ingenting Norge gjør, kan påvirke Gaza-krigen.

Mari Skurdal