Leder

Vendepunkt?

Mari Eifring
  • Den ukrainske motoffensiven i Kharkiv-området, nordøst i landet, har vært overraskende vellykket. Ukrainske styrker har i løpet av bare noen dager gjenerobret flere russisk-okkuperte byer i nordøst og svekket russernes forsyningslinjer langs jernbanen. Som Klassekampen skriver i dagens avis, omtaler flere militæreksperter utviklingen som det største som har skjedd i krigen siden Russland trakk seg tilbake fra Kyiv. En konsekvens av dette foreløpige tilbakeslaget for russerne er at den interne kritikken av den feilslåtte krigsstrategien ser ut til å bli stadig mer synlig og høylytt. Selv den trofaste Putin-støttespilleren Ramzan Kadyrov, presidenten av den tsjetsjenske republikken, kritiserte det russiske militæret for tilbaketrekningen. Han sa ifølge Financial Times at «dersom strategien ikke ble endret, ville han selv snakke med ledelsen i landet». I går meldte Russland at de var tilbake på offensiven og hadde gjennomført flere angrep på ukrainske styrker i området og sør i landet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Mari Skurdal

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Bjørgulv Braanen