Det fortelles at Ole Bull en gang kom til ei avsidesliggende bygd, der han om kvelden holdt konsert på ungdomshuset. Blant annet spilte han en sonate av Wolfgang Amadeus Mozart. I salen var det ei eldre bondekone, som aldri hadde hørt noe slikt før. Da hun etterpå ble spurt om hun likte musikken, svarte hun: «Det var vidunderlig! Det var så vakkert at det gjorde vondt. Hvis man bare kunne leve slik, da ville livet vært herlig.»