IdéerIdeer

Identi­tets­po­li­tiske irrganger

Det har blusset opp en debatt om norske forlags bruk av sensitivitetslesere. Hvor bekymringsverdig er egentlig denne praksisen?

© Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com © Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Sensitivitetslesning handler om å gi innspill på manus, se etter stereotypier og bevisste eller ubevisste fordommer i tilfeller der en forfatter skriver om noe som ligger utenfor egen livserfaring. Diskusjonen har primært handlet om representasjonen av ulike minoritetserfaringer, og særlig angått slikt som seksuell legning og (fremmed)kulturell bakgrunn. Sensitivitetslesning handler altså om identitetspolitikk, og lar seg relatere til betente spørsmål rundt sensur, kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og ytringskultur. «Hvis forlag strekker seg for å ikke støte, er det et knefall», skrev Karin Haugen nylig i Klassekampen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Førdefjorden

Regje­ringen tillater fortsatt gruvede­po­ni i Førde­fjor­den. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Bøker

Norske forfattere er brukt for å trene Metas KI-modell. Ingen er mer populær enn Margit Sandemo.

Fotball-vm

Lykkelige, varme, stolte og sammen: I parker og bakgårder i Oslo flokker nordmenn fra hele verden til stor­skjer­men for å følge den norske fotball­tri­umfen.