Mensa rotunda, sa som kjent lille Marius og døde. Med seg i graven tok Marius med seg over to tusen års språkhistorie. Vi lærer at 1800-tallet er nasjonalromantikkens århundre i Europa, og især i norsk nasjonsbygging. Men Norge levde ikke bare på nasjonalromantikk – like viktig var det å vise at vi var del av den europeiske kulturkretsen. Latin ble selvsagt undervist ved Det kongelige Fredriks universitet da det ble opprettet i 1811. Ja, hele universitets ånd var gjennomsyret av latin og antikk kultur – fra utformingen av byggene i sentrum til hele universitets faglige struktur, som bygde på årtusengamle faglige inndelinger.
Hvordan kunne latin forbli hegemonisk i Europa i over to tusen år, i lang tid etter at noen lenger snakket språket muntlig?