Leder

Brunbeising

  • Under et bilde av Russlands president Vladimir Putin har Dabladets nettfront plassert tittelen «Løper hans ærend» på tirsdagens lederartikkel. Hvem tenker så avisa på? Ingen ringere enn SVs internasjonale talsperson Ingrid Fiskaa, og det for en Fokus-artikkel trykket i Klassekampen mandag. I artikkelen drøfter Fiskaa påstanden om at det å være koplet til Europas kraftmarked er en norsk solidaritetshanding. Blant annet statsminister Jonas Gahr Støre har hevdet dette, seinest i partilederdebatten på NRK forrige torsdag. Han hevdet at grunnen til at vi har høye strømpriser i Norge, er krigen i Ukraina og Putins stans i gassleveransene til europeiske land.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

En vekker

Verdens rikeste mann, Elon Musk, bruker ikke all sin tid på å sparke offentlig ansatte i USA og stanse utenlandsk bistand. Ved siden av oppdraget som kuttgeneral for president Donald Trump, driver Musk sine egne selskaper, stadig på jakt etter nye, lukrative kontrakter. Til nå har hans satellittselskap Starlink blitt tatt varmt imot i Europa. Blant annet leverte Starlink infrastruktur som ga ukrainske soldater internettilkopling etter at Russland ødela gamle systemer i krigens første fase. Musks selskap fikk god PR for framstøtet, og blant annet Italia vurderer nå en avtale med Musks satellittselskap. Ifølge Financial Times ligger verdien på rundt 16 milliarder kroner.

Musks Tesla synker i verdi

Programleder Alex Rosén skammer seg ikke over å ha Tesla. I bil-podkasten Broom tar han til orde for å skille mellom elbilselskapet og eier Elon Musk. Et blikk på børsen vitner om at ikke alle har samme innstilling som han. I sju uker har Tesla-aksjen falt i verdi. Ifølge den amerikanske nyhetskanalen CNBC er nedgangen i børsverdi så langt på 800 milliarder dollar. Det utgjør den dårligste perioden for selskapet på 15 år. Verdens rikeste mann selger færre biler i Europa.

Organisert uenighet

I opptakten til årets 8. mars har diskusjonene gått varmt mellom kvinnesaksaktivister. Hva er den «rette» feminismen, og hvem forvalter den? Skal feminisme vektlegge minoriteters erfaringer og rettigheter, etter prioritere politiske saker som angår flertallet av kvinner? Den som har fulgt med noen år, vet at spørsmål rundt hva kjønn egentlig er, har fått en slags hovedrolle i feministiske debatter, ikke minst på nett. Disse debattene skal få fortsette, for all del. Samtidig er det verdt å huske at det aldri har eksistert én kvinnebevegelse, som er enig om absolutt alt. Den erkjennelsen har lagt grunnlaget for organiseringen av kvinnedagen.