Det er en total omveltning å få barn, det er sant det. Du må konstant legge egne behov til side. Jeg har egentlig ikke så lett for akkurat det. Jeg er faktisk så selvopptatt at jeg ikke innså hvor selvopptatt jeg er, før det var gått nesten ett år. Først da skjønte jeg at jeg hadde fått en sjenert unge. Et personlighetstrekk de fleste andre har lagt merke til ved første møte, viser det seg. Men jeg oppdaget at hun bare blir stående og iaktta andre barn først da hun var godt over året. Trenger visst hjelp til å komme inn i lek, forklarte de barnehageansatte meg da hun startet der. Før det hadde vi hengt i en sånn åpen barnehage, gratistilbud for alle i bydelen, i et halvt år. Og der er foreldrene med hele tida, så det jeg har vært opptatt av der, er jo å snakke med andre voksne. Jedorias, så deilig. Man trenger et avbrekk i perm. Det at barnet mitt engstelig og lengselsfullt skuet utover lekematta, fikk jeg rett og slett ikke med meg. Jeg diskuterte boligpriser og områdeløft med folk som faktisk klarer å artikulere de ordene.