Leder

Uber Files

Mari Eifring
  • Den britiske avisa The Guardian og en rekke andre medier publiserte i går «Uber Files» – 124.000 lekkede dokumenter fra tek-selskapet Uber. Lekkasjene viser hvordan selskapet opererte i 40 land fra 2013 til 2017. Det var i denne perioden Uber virkelig fikk globalt fotfeste som en tjeneste der folk via en app kunne tilby persontransport i sine egne biler, på sida av den regulerte drosjenæringen. Gjennom e-poster, meldinger, dokumenter og notater avslører lekkasjene selskapets skitne og dels ulovlige metoder for å innynde seg hos ulike lands myndigheter og prøve å endre lovverk som sto i veien for Ubers forretningsmodell. Frankrikes president Emmanuel Macron er blant navnene som dukker opp i dokumentene. I perioden han var næringsminister, skal han ha samarbeidet tett og i hemmelighet med Uber for å hjelpe det amerikanske selskapet med å etablere seg i Frankrike.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

200 år å lære av

9. oktober 1825 ankom seilbåten «Restoration» omsider New York etter en farefull seilas over Atlanteren. Tre måneder tidligere hadde den lille sluppen seilt ut fra Stavanger med 51 nordmenn om bord. Da de nådde fram til Amerika tre måneder seinere, var de 50: Et pikebarn ble født under overfarten, og et søskenpar angret seg og gikk i land i Randaberg. Det lille følget markerte starten på en langvarig emigrasjonsbølge fra Norge. Disse utvandrerne har fått beskjeden plass i norsk historiefortelling, og i det ligger en viss ironi.

Lars Vegstein

Hatets flamme

Torsdag angrep en britisk mann med syrisk bakgrunn jøder samlet for å feire høytida jom kippur foran en synagoge i Manchester i Storbritannia. To menn mistet livet, og fire fikk alvorlige skader. Ephraim Mirvis, sjefsrabbi for de ortodokse jødiske menighetene i Storbritannia, sier til BBC at han er sjokkert over angrepet, men ikke overrasket. Han forteller at britiske jøder har vært forberedt på at noe slikt kunne skje. Han legger likevel til: «Dette er ikke bare et angrep på jøder, men et angrep på verdiene i samfunnet vårt.» Uttalelsene hans peker mot to sannheter: Jødiske menigheter vet at de kan bli mål for angrep, bare fordi de er jødiske. Samtidig lever briter i samfunn som er flerkulturelle og som både offisielt og i det daglige verdsetter toleranse og samhold på tvers av kulturer. Også i Norge forteller representanter for vår lille, jødiske minoritet om frykt for angrep.

Mari Skurdal

Prisen settes ikke i Norge

«Strømprisen settes ikke høyt for moro skyld. Det er et signal om at noe er problematisk. Når strømprisen er ekstremt høy, sånn som da vi hadde 13 kroner kilowattimen i fjor høst, så er det signal om at nå begynner markedet å nærme seg grensa for hva vi kan levere.» Det sa Anders Lie Brenna i Energiwatch på Dagsnytt 18 i forrige uke, som en advarsel mot Norgespris. Men det er ikke mangel på kraft eller variasjon i forbruk som bestemmer prisen. Og når den nye kraftlinja over Sognefjorden settes i drift i dag, blir også forbrukerne i Midt-Norge «velsignet» med europeiske strømpriser. Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, som har lang erfaring fra kraftbransjen, skriver i Aftenposten denne uka at økonomene som hevder at Norgespris er feilslått, overser hvordan det norske kraftsystemet faktisk fungerer. I stedet for å produsere mest strøm når behovet er størst, som ville vært det eneste logiske, produserer kraftanleggene nå mest strøm når prisene er høye, mens de struper produksjonen når de er lave. Kraftanlegg i Norge har magasiner som er så store at de samlet dekker mer enn halve årsforbruket.

Bjørgulv Braanen